Tilbakeblikk på et kvart århundre
En gledelig begivenhet det siste året er at Norsk Rettsmedisinsk Forening er kommet i siget igjen.
Foreningen har hatt flere glansperioder, den første midt på 1990-tallet. Foreningen tok opp aktuelle saker i tiden og arrangerte diskusjonsmøter, bl.a. om rituell mishandling av barn, om utdannelsen av rettsmedisinere, om samarbeidet mellom jurister og sakkyndige, og mellom politietterforskere og sakkyndige.
Fra 1995 utgav foreningen et eget tidsskrift: Nordisk Rettsmedisin, med opptil 4 numre i året. I 1998 ble navnet endret til Scandinavian Journal of Forensic Science og publiserte artikler på engelsk. Tidsskriftet fungerte som kommunikasjon mellom de nordiske lands rettsmedisinske foreninger. Bladet ble ikke sjelden sitert i pressen, f.eks. da professor Hans Petter Hougen beskrev Karl XII av Sveriges fall ved Fredriksten Festning. Var det en norsk kule eller svensk? Analyse av den eksumerte hodeskallen gav kanskje svaret?
En artikkel om hevingen av det svenske spionflyet som forsvant i Østersjøen in 1952 vakte oppmerksomhet. Likeledes artiklene om massakren av norske fiskere ved Hopseidet 6. mai 1945, utført av mannskapet på en tysk ubåt. Mysteriet om stortingsmannen Nils Trædal som i 1948 døde etter fall fra et vindu mens han var dypt involvert i forhandlingene om norsk NATO-medlemskap og hadde holdt minnetale over president Masaryk som også døde etter fall fra vindu i Praha. Nevnes må også artikkelen om Kai Holst, motstandsmannen som ble funnet skutt i Stockholm i juni 1945, og Per Holcks artikkel om leger som mordere.
Rettsmedisinsk institutt i Oslo hadde hovedansvaret for redaksjonen av tidsskriftet i 17 år, frem til 2012. I 2012 ble tidsskriftet flyttet til København og fikk et mere tungt vitenskapelig preg. Tidsskriftet blir stadig publisert, men nå i elektronisk versjon.
Norsk Rettsmedisinsk Forening nedsatte i 1994 en arbeidsgruppe for å utarbeide en utdannelse for sakkyndige i rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Utvalget bestod av Olav Anton Haugen, Leif Jørgensen, Inge Morild, Sidsel Rogde og Torleiv Ole Rognum. Utvalget konkluderte med et konkret forslag til spesialistutdanning, analyserte behovet for faste stillinger i rettsmedisin samt for rekruttstillinger. Utvalget hadde oppfatning om hvordan utdannelsen burde organiseres og konkluderte med at det var behov for 10-20 stillinger i tillegg til dem man hadde på 1990-tallet. Det ble også stipulert et behov på 2 nye spesialister i faget per år.
Utredningen ble sendt på høring og man mottok et stort antall høringssvar fra Riksadvokaten, statsadvoktembetene, universitetene, fylkeslegene, og fra region- og sentralsykehusene. Riksadvokatens uttalelse har stadig gyldighet: Selv om det i dag utvilsomt utføres mye godt sakkyndighets arbeid, er det en generell svakhet at mange av fagpersonene som benyttes ikke har tilstrekkelig kunnskap om de særskilte krav som ligger i rollen. Skillet mellom terapeutisk tilnærmingsmåte og oppgaven som sakkyndig synes problematisk. Likeledes grenseoppgangen mot tema som ligger på siden av oppdraget eller utenfor eget ekspertområde. Mangelen på opplæring eller bevisst gjennomtenkning kan lett lede til at grunnlaget for sakkyndigvurderinger og konklusjoner blir uklart og, i verste fall er uten teoretisk eller vitenskapelig forankring. Dette skyldes normalt ikke manglende kompetanse på eget fagfelt, men er snarere en konsekvens av at vedkommende ikke har den rettsmedisinske «overbygningen». Høringssvaret var undertegnet av Georg Fredrik Rieber-Mohn, 28.01.1997.
Etter 22 år har vi ennå ikke noen spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin, men det er lysning i horisonten. Stortingsrepresentant Olaug Bollestad har stilt spørsmål til helseministeren om hvordan det går med spesialiteten i rettsmedisin og Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet oppdrag om å utrede saken.
Som initiativtaker til Norsk Rettsmedisinsk Forening i 1993 er det en stor glede å se at foreningen revitaliseres. Jeg håper at den vil samle riktig mange med tilknytning til faget, og også nabofagene og brukerne av rettsmedisinske tjenester. Vi trenger diskusjoner om de sakkyndiges rolle og om sakkyndighet generelt. Rettsmedisinsk sakkyndighet er en grunnmur i enhver ordnet rettsstat.
Torleiv Ole Rognum
professor emeritus