Rettsgenetikk

DNA finnes er i alle kjerneholdige celler i menneskekroppen, og er individspesifikk bortsett fra DNA fra eneggede tvillinger. Vi kan avsette genetiske spor i form av kroppsvæske, hudceller, hår eller annet biologisk materiale som inneholder DNA og slike spor kan være av stor betydning for etterforskning og oppklaring av kriminalsaker. Undersøkelser av biologiske spor har etter hvert fått en sentral rolle i politiets etterforskning av kriminalsaker. Det benyttes ulike biokjemiske og genetiske analysemetoder, hvor fremstilling av DNA-profil utgjør den mest sentrale delen av rettsgenetikken. DNA-profil fra sporet kan sammenlignes med person-profil fra involverte i saken, eller benyttes til søk i politiets DNA-register. De fleste land har etablert DNA-register, hvor DNA-profilen for uidentifiserte spor og straffedømte registreres og kan benyttes til søk.  I Norge er det nå registret over 70 000 personer i DNA-registeret. Dersom man får et sammenfall («match») mellom sporprofil og referanseprofil, vil man med stor sikkerhet kunne si at man har identifisert kilden til sporet.

 
hospital-3089884_960_720.jpg

DNA finnes er i alle kjerneholdige celler i menneskekroppen

og er individspesifikk bortsett fra DNA fra eneggede tvillinger.

 
 

KVALITETSKONTROLL

For rettsgenetiske analyser foreligger det internasjonale anbefalinger for å sikre best mulig kvalitet på analysene. De fleste land i Europa benytter standardisert analyser som består av 16 ulike genetiske markører (i tillegg til kjønnsmarkøren) definert av Interpol. Det er derfor mulig for politiet å foreta sammenlikninger av DNA-profiler på tvers av landegrenser. I de fleste land forventes det at analyseinstitusjonens kompetanse dokumenteres gjennom akkreditering i henhold til den internasjonale standarden ISO/IEC 17025. Videre er det etablert internasjonale anbefalinger for bruk av biostatiske beregninger for å tydeliggjøre bevisverdi ved rapportering

UTVIKLING

Rettsgenetikk er et fag i rask utvikling og det er betydelig forskningsvirksomhet i dette feltet. I tillegg til stadige forbedringer i metodene for analyse og tolkning av spor for identifisering (DNA-analyse), er det er for tiden betydelig fokus på utvikling av metoder for å bestemme genetisk opprinnelse (etnisitet) og utlede informasjon om en persons utseende basert på DNA analyser. Det forventes at slike analyser vil gi politiet et viktig etterforskningsverktøy for uoppklarte spor hvor man ikke får tilfredsstillende resultater ved standardiserte DNA-analyser.