Rettspsykiatri

Rettspsykiatri brukes i norsk psykiatri i samme betydning som ‘Forensic Psychiatry’ internasjonalt og omfatter sikkerhetspsykiatri, fengselspsykiatri og psykiatri anvendt i rettslige sammenhenger.

Den norske legeforening/Norsk psykiatrisk forening har et eget ‘Utvalg for rettspsykiatri’. Norsk psykologforening har et ‘Fagutvalg for rettspsykologi og sakkyndighet’.

Psykiatri i rettspleiens tjeneste deles i strafferetts- og sivilrettslig psykiatri. Spesialister i psykiatri og i barne- og ungdomspsykiatri og psykologspesialister kan bl.a. oppnevnes av retten som sakkyndige. Dette skjer hovedsakelig på tre områder. Påtalemyndighet eller domstol kan ønske en foreløpig undersøkelse for å avklare behov for en rettspsykiatrisk undersøkelse, en rettspsykiatrisk undersøkelse og risikovurderinger. En rettspsykiatrisk undersøkelse skal avklare om lovbryteren på handlingstiden kan ha hatt en tilstand som kan medføre straffrihet (psykotisk, sterk bevissthetsforstyrrelse, eller psykisk utviklingshemmet i høy grad), eller en tilstand som medfører at straffen skal justeres under det minstemål som er bestemt for handlingen eller endret straffereaksjon (alvorlig psykisk lidelse (…), en noe mindre sterk bevissthetsforstyrrelse (…) eller lettere psykisk utviklingshemmet).  Retten kan også etter straffeprosessloven § 167 beslutte at siktede kan innlegges til undersøkelse i psykiatrisk sykehus til tvungen døgnobservasjon dersom dette er nødvendig for å avklare siktedes sinnstilstand. Rettspsykiatrisk sakkyndige undersøker siktede som oftest på oppdrag fra retten og den undersøkte omtales da som observanden.  Dette i motsetning til i de andre rettsmedisinske fagene der påtalemyndigheten er rekvirent og rettsoppnevning først skjer senere i prosessen. Dersom siktede er i behov av helsehjelp skal dette ytes av andre (leger/psykologer) enn de rettsoppnevnte sakkyndige.

De sakkyndige utferdiger en skriftlig erklæring som sendes retten, partene og Den rettsmedisinske kommisjon.  I retten redegjør de for sine observasjoner og vurderinger, men det er retten som etter den totale bevisførselen avgjør om tiltalte omhandles av vilkårene som betinger straffrihet eller redusert straff.  Om tiltalte går straffri kan han eller hun om visse vilkår er til stede da dømmes til en av særreaksjonene for de utilregnelige «Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern» eller «Dom til tvungen omsorg». Om tiltalte ikke går straffri kan han eller hun idømmes særreaksjonen for de tilregnelige «forvaring» om vilkårene er til stede. Likeledes brukes rettspsykiatrisk sakkyndige ved spørsmål om forlengelse av særreaksjoner tidsmessige milepæler.

Sakkyndige oppnevnes bl.a. også for å vurdere fornærmede i straffesaker, en tiltalt evner å møte i retten samt vurdering av soningsdyktighet