Rettspatologi
En rettsmedisinsk obduksjon utføres på begjæring fra påtalemyndighet eller domstol. Dette skjer ved det som i loven (både Helsepersonelloven og Straffeprosessloven) kalles «unaturlige dødsfall». Foruten død på grunn av drap eller annen straffbar handling og funn av ukjent lik, inngår syv andre kategorier, for eksempel plutselig uventet død, selvdrap, ulykker og dødsfall på helseinstitusjon der man mistenker at døden skyldes feil behandling. En hovedhensikt med obduksjonen er å fastslå dødsårsak. Ofte er det også ønskelig å avklare om den avdøde var påvirket at rusmidler eller legemidler, samt å anslå dødstidspunktet. Dersom man påviser skader på den døde, må rettspatologen vurdere hvordan og når skadene har oppstått, samt om de har hatt betydning for dødsfallet. Funnene ved obduksjonen er viktige for politiets etterforskning av dødsfallet og politiets kriminalteknikere er gjerne til stede under obduksjonen. Er identiteten til den avdøde usikker, vil obduksjonen inngå som en del av identifiseringsarbeidet. Ved en rettsmedisinsk obduksjon dokumenteres alle skader grundig, selv de tilsynelatende bagatellmessige, fordi dette kan ha stor betydning for å kartlegge et hendelsesforløp. Det kan også bli aktuelt å gjennomføre en rekonstruksjon av antatte hendelser ved å holde disse opp mot obduksjonsfunnene. Det tas rutinemessig vevsprøver til mikroskopisk og toksikologiske undersøkelse, noen ganger også til mikrobiologisk og genetisk undersøkelse. Det tar som regel flere uker før rettspatologen har svar på alle prøver og kan ferdigstille den endelige rapporten, men en foreløpig rapport oversendes politiet innen et par dager etter obduksjonen.
Rettsmedisinske obduksjoner
foregår på alle universitetssykehusene i Norge.