Seminar in Forensic Archaeology: Principles, methods, practices
Date: 25th-26th of September 2024
Location: Museum of Archaeology, UiS Stavanger
Seminar fee: NOK 1500
Contact: Hege Hollund
Registreringsfristen for seminaret er forlenget til 16. mai 2024
NRF arrangerte fagseminar 12 Mars 2024. Tema for seminaret var: Skjæringspunkt mellom rus, toksikologi, psykiatri og kriminalitet.
Presentasjoner fra seminaret
Arne Helland , Overlege/ph.d, spes. klin. farmakologi, St. Olavs hospital/NTNU: “Rus og seksuelle overgrep”
Jørgen G. Bramness, psykiater, seniorforsker, professor, dr.med. UiT Norges arktiske universitet RusForsk, OUS Avd. Rusmidler og tobakk, FHI Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP) “Cannabis, amfetaminer og
rusutløst psykose“
29. februar 2024 var den nasjonale gruppen som arbeider for å få på plass hjemmelsgrunnlag for bruk av biologisk materiale, innsamlet i forbindelse med rettsmedisinske sakkyndigoppdrag, til metodeutvikling, kvalitetssikring og forskning vertskap for besøk av statssekretær Hans Petter Aasen og ledende byråkrater i Justisdepartementet. Fra den nasjonale gruppen stilte Eirik Nataas Hansen, OUS (på vegne av det rettsgenetiske fagmiljøet i Norge), Christian Lycke Ellingsen, UiS (på vegne av landets fagmiljø innen rettpatologi og klinisk rettsmedisin, og også på vegne av Norsk rettsmedisinsk forening i kraft av sin rolle som nestleder), Trond Aamo, St.Olav hospital (på vegne av det rettstoksikologiske fagmiljøet) og Lillian Bøylestad (koordinerer arbeidet i den nasjonale gruppen).
Fra Justis- og beredskapsdepartementet møtte statssekretær Hans Petter Aasen, Birgitte Istad (avdelingsdirektør, Politiavdelingen), Ellen-Sofie Terland (avdelingsdirektør, Sivilavdelingen), Grethe Kleivan (avdelingsdirektør, Sivilavdelingen) og Oda Eikeland Myrnes (rådgiver, Politiavdelingen).
I møtet deltok også førstestatsadvokat Guri Lenth fra riksadvokaten og Vigdis Vindenes fra Den rettsmedisinske kommisjon.
Statssekretæren fikk en orientering om utfordringene ved dagens regelverk. Den nasjonale gruppen lanserte også forslag til tiltak, som innebærer en lovendring. Statssekretæren uttrykte forståelse for problemstillingen og opplyste at departementet ville ta informasjonen og innspillene med seg i vurderingen av videre oppfølging.
Den nasjonale gruppen følger saken videre med støtte fra Norsk Rettsmedisinsk Forening.
Arrangør av seminaret: Norsk Rettsmedisinsk Forening i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst.
Inviterte deltagere på seminaret: Utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, herunder leger, psykologer, jurister, fagfolk i naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.
LINK FOR PÅMELDING FINNER DU HER. (OBS, denne linken kan være blokkert for PC’er ved OUS. Benytt annen PC eller mobil)
Deltakeravgift: Fysisk deltagelse med lunsj/kaffe: kr 275 (medlemmer)/kr325 (ikke-medlemmer). Digital deltagelse: kr 200 (medlemmer)/kr250 (ikke-medlemmer). Innbetales konto 1503.24.29057. Merk innbetaling med navn på deltager. Dersom du ønsker faktura må fakturaadresse oppgis ved påmelding.
Frist for påmelding og innbetaling: 23. februar 2024
Kurset er for leger i allmennpraksis, legevaktsleger og kommunalt ansatte leger som gjennom sitt ordinære arbeid er forventet å kunne undersøke og behandle personer utsatt for vold, seksuelle overgrep og begjærte undersøkelser av mistenkte i vold og overgrepssaker. Undervisningsmetoder inkluderer faginnlegg og ferdighetstrening under veiledning.
Mange volds- og overgrepssaker henlegges på grunn av manglende bevis og dokumentasjon. Det kan sykepleiere gjøre noe med.
BERGEN (Sykepleien): Madeleine Svendsen sitter på en stol og gaper. Foran henne står en kvinne godt tildekket med munnbind, hansker, operasjonshette og smittefrakk. Hun fører en vattpinne grundig rundt i den åpne munnen. Pinnen går foran og bak tennene, under tungen og opp i ganen. Så puttes den i en brun papirpose som forsegles med rød polititeip.
Nå skal neglene sjekkes.
Kilde: sykepleien.no
Thursday May 4th
Trends in sudden unexpected infant- and childhood death (SUDI, SIDS and SUDC)
Torleiv Ole Rognum åpnet konferansen med en gjennomgang “The Soria Moria dream – the past, the present and the future” med bilder og musikk av konferansens historie. Så fikk vi en gjennomgang av Arne Stray-Pedersen «Unexpected sudden death in infants and children – what are the current challenges?». Her ble det vist norske trender for de siste år. Samsoving har økt og under pandemien var antallet SUDI og SIDS redusert.
Roger Byard tok opp temaet “How far are we from a worldwide-accepted classification of SIDS?”. Gjennomgang av store mengder litteratur tyder på at mange forskere ikke benytter de standardiserte definisjonene, og at problemet synes å være økende.
Rita Machelaani presenterte “How to evolve a user-friendly classification system for SUDI that may initiate progress in research” og la stor vekt på at systemet må være brukervennlig, og her er det stort potensiale for forbedring.
Rachel Moon presenterte så “The new U.S. recommendations for a safe sleeping environment”. Viktigheten av at barnet har egen seng med hard overflate og ligger flatt ble understreket. Videre unngå tunge dyner og samsoving før 6 mnd. Det ble en diskusjon om hvordan industriens markedsføring av nye produkter kan reguleres.
Risk factors and prevention
Peter Fleming presenterte “A two-year study of unexpected infant and child deaths in England”. Ny lov om obligatorisk etterforskning opp til 18 år ble presentert, og hvordan dette har ført til ny organisering av tjenesten. Data lagres til slutt i en nasjonal «child mortality» database. Det ble presentert for aldersgruppene < 1 og 1 – 17, mange av forklaringsvariablene var like. Kramper ble trukket fram som en markør for sårbarhet, og sosioøkonomiske faktorer var svært sentrale.
Peter Blair presenterte så “Development of an algorithm to predict families with a higher risk of SIDS” som bygget på de samme data.
Anna Pease presenterte “Evaluation of the Baby Sleep Planning Tool”, problemer knyttet til det å endre atferd ble understreket. Informasjon til foreldrene om risikofaktorer knyttet til enkelte barn, og bruk av disse til å lage en individuell søvn plan er en lovende strategi.
Silje Osberg snakket om «Unexplained infant death in co-sleeping situations versus solitary sleep – two different entities”? Obduksjonsfunn viser asfyksi hos mange, og dette er assosiert med samsoving. Spesielt kompresjon av nakke og bryst er viktige faktorer som fører til kveling. Disse barna har ofte blod i luftveier og blødninger i alveolene.
Laura Gould presenterte så «Results from the SUDC Registry and Research Collaborative project”. Mageleie med ansiktet ned og historie om kramper ble trukket fram. Genetiske markører for sykdom i calsiumkanaler i hjertet og hjerne, samt endringer i frontal cortex, dental gyrus og hippokampus ble trukket fram.
Karine Levieux presenterte “SIDS prevention in 2023 - lessons learned from registry data”. Kveling I forbindelse med samsoving var viktig, og helsestasjonene må drive utstrakt veiledning om god søvnpraksis.
Death scene investigation in infant and early childhood death
Lilian Bøylestad presenterte “Investigating sudden infant death – teamwork between the juridical and health care services”. Her ble det redegjort for den norske modellen med frivillig dødsstedsundersøkelse i regi av helsevesenet for barn < 4 og obligatorisk etterforskning hos barn < 18 i regi av politiet. 40% av dødsfallene fikk en forklaring etter helsevesenets utredning, merkelig nok tyder data på at politiet gjør mindre i de 60% hvor helsevesenet ikke kan forklare dødsfallet. Dette burde egentlig ha vært omvendt, og man kan spekulere på hvorfor det er slik.
Johanna Garstang presenterte “Sudden unexpected death in ethnic minority groups – what are the research priorities”? Spedbarnsdødeligheten var høyere for alle grupper av “non-white”, spesielt for barn med asiatisk bakgrunn. Genetikk, fattigdom, rasisme og deprivasjon ble fremhevet som viktige årsaker, og det planlegges et prosjekt for å undersøke dette med mulighet for intervensjon.
Richard Goldstein og Pål Kristensen presenterte “Parent perceptions of the doll re-enactment”. Dette var til stor hjelp for å årsaken til dødsfallet. De fleste foreldre tolererte dette, men mange opplevde dokkebruk som belastende. Det å bidra til å finne svar som kan brukes til forebygging var en viktig motiverende faktor. Debrifing etter rekonstruksjon og det å benytte dette som en inngangsport til støtteapparatet ble fremhevet som viktig.
Louise Steinhoff presenterte “Sudden infant death syndrome - extrinsic factors at the death scene”. Funn av tobakk og betdningen av nikotin og cotinine ble drøftet.
Difficult cases
“Presentation and discussion of difficult cases of unexpected infant death”
Johanna Rantfors presneterte et tilfelle med AHT og hvordan dette ble utredet i sykehuset. Bruk av en standardisert sjekkliste og en systematisk medisinsk utredning ble trukket fram som viktig.
Caroline Rambaud presentert en 8 mnd gutt som døde pga stor hjerneischemi, enda ikke avklart årsak. Mulige utredninger ble foreslått.
Arne Stray-Pedersen presenterte så en 13 mnd. gammel gutt. Muligheter for myokarditt ble diskutert og råd med tanke på videre utredning ble drøftet.
Martha Cohne presnetrte «Updated guidelines for post-mortem investigation on SUDI for the Royal College of Pathologists”, og gikk gjennom alle de nødvendige undersøkelsene.
Dagen ble avsluttet med en workshop om temaet “Classification systems of SUDI, how to improve and make them user-friendly”, ledet av Rita Machelaani.
Research topics in SIDS/SUDC, including brain research, genetics and metabolomics
Robin Haynes “Neurotransmitters in SIDS – where do we go from here?”, diskuterte microRNA forandringer ved SIDS, hvordan disse kan bli markører for hjernestammens regulering av serotonin.
Rita Machalaani “The significance of the hippocampus in SIDS and SUDC”. Viste studie med hippokampuspatologi I SIDS og SUDI gruppa, spesielt i gyrus dentatus.
Nino Ramires “Disturbed dynamic control and breathing; involved in SIDS?”. Respirasjonskontroll og regulering var tema, men hvordan finne de sårbare barna? Likheter mellom dødfødsel og SGA, problemer med CNS respons på hypoxi. PreBøtzinger området kan være viktig.
Richard Goldstein “Bringing epilepsy and SUDEP (sudden unexplained death in epilepsy) into the picture”. Barn med epilepsi har økt sjanse for å dø under søvn, fer finnes genetiske markører. Knyttet til hippokampus og serotoninregulering. Viste film om epileptisk anfall som endte med dødsfall.
Hanne Bendiksen Skogvoll og Katja Elgstøen «Analyses of the metabolome in SIDS/SUDC». Begrepet metabolomet ble forklart og hvordan metoden kan benyttes til å generere nye hypotenser. Så ble en studie hvor SIDS ble sammenlignet med kontroller presentert.
Germaine Librechts-Akkerman “Explaining sudden infant death with cardiac arrhythmias; exome sequencing in SIDS “. Hjertearrytmier ved SIDS, focus på kanalsykdommer. Studie med 9 gener sekvensert som kan si noe om dette.
Fern Hauck «Risk of postneonatal infant mortality associated with prior founded allegations of child abuse. Stor studies som viste sterk assosiasjon til CA. Spesielt knyttet til sosioøkonomi og livsstil.
Abusive / inflicted head trauma
Roger Byard “Obvious indicators og inflictet head trauma – or maybe not”? Kjente risikofaktorer ble gjennomgått, så et case som illustrerer at barn kan dø ved fall fra lav høyde.
Unngå ordene “never og always”.
Stein Magnus Aukland “Benign external hydrocephalus. A relevant differential diagnosis for symptomatic subdural hemorrhages and hypoxic-ischemic brain injuries”? Det korte svaret er nei. Så ble tilstanden BEH gjennomgått, uklar definisjon og ingen konsensus på målemetode. Beskrevet som en vanlig tilstand i klinikken. Flere artikler har vist assosiasjon til SDH, men ingen har vist assosiasjon til HII. Når barn med BEH får SDH er disse små og selvbegrensende.
Heidi Beate Eggesbø «Measurement of the extracellular fluid in the skull of infants”. Viste studie med bruk av kunstig intelligens for å måle volum av SAS. Lineære mål gir dårlig korrelasjon, men bruk av Evens index er lovende.
Kerstin Hellgren “Ocular examinations in inflicted head trauma” Presenterte pågående svensk multisenterstudie hvor RH undersøkes i forskjellige grupper, bl.a. for å se etter RH ved økt HO og BEH. Karakteristika ved AHT assosierte RH ble gjennomgått og håndholdt funduskamera ble vist.
Arjo Loeve og Kim Hutchinsom “What can we learn from biomechanical experiments of violent infant dummy shaking”? Grunnleggende prinsipper ved biomekanikk og problemer knytet til tidligere studier ble drøftet. Blant annet terskelverdier og energioverføring.
Tekst: Arne Kristian Myhre
Christian Lycke Ellingsen disputerer 14.3.2023 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen "Quality aspects of the Norwegian cause of death statistics".
Avhandlingen viser at i rundt 14 % av dødsfallene i Norge blir det registrert en dødsårsak som i liten grad gir informasjon om dødsfallet, og i ytterligere 15 % er det bare delvis nyttig informasjon. Når et dødsfall får en slik lite informativ diagnose (kalt «garbage code») fører det til at den egentlige dødsårsaken er skjult. Over halvparten av dødsfallene som følge av fall, særlig hos eldre, hadde ikke det som dødsårsak i den offisielle statistikken.
Rettsmedisinske obduksjoner er en del av politiets etterforskning ved mulig unaturlige dødsfall, men de gir også nyttig informasjon til dødsårsaksstatistikken. Det var svært stor variasjon mellom ulike politidistrikter i andelen av dødsfall der det blir gjort obduksjon. Særlig gjaldt dette trafikkulykker, med et spenn fra 7-87 %, men også selvmord og overdosedødsfall. En for lav obduksjonsandel kan føre til at enkelte dødsårsaker blir oversett og betydningen av dem undervurdert. Opplysninger om dødelighet og dødsårsaker i en befolkning regnes som grunnleggende informasjon om folkehelsen og brukes i stor grad for å lage dødsårsaksstatistikk, for helseanalyser og forskning.
Opplysningene i det norske Dødsårsaksregisteret kommer fra dødsmeldinger fra legene og obduksjonsrapporter, i de tilfellene der det er gjort obduksjon. Dersom datakvaliteten ikke er god nok vil det igjen påvirke kvaliteten av de analysene som blir gjort. Det er derfor svært viktig både at Dødsårsaksregisteret har rutiner for å sikre at datagrunnlaget er så godt som mulig, men også at brukerne av statistikken kjenner til styrker og begrensninger i kvaliteten.
Avhandlingen omhandler studier på data fra Dødsårsaksregisteret fra 1996-2019, i alt ca. 1 million dødsfall, og arbeidet ble gjort delvis på Folkehelseinstituttet, delvis ved Stavanger universitetssjukehus.
Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen: «Juridiske perspektiv på avvergeplikten i møte med vold i nære relasjoner»
Professor Kjartan Leer-Salvesen, Høgskulen i Volda: «Avvergeplikt versus taushetsplikt. Kliniske vurderinger og profesjonsetiske dilemmaer»
Politioverbetjent, seksjonsleder Hanne Finanger, Seksjon for risikoanalyse og kriminalitets- forebygging, Oslo politidistrikt: «Forebygging og sikkerhetsarbeid i saker om vold i nære relasjoner med fokus på bruk av risikovurderinger»
Fagkonsulent Kristin Kanestrøm, Sosialambulant akuttjeneste og seksjonsleder Ellen Johansson, Skadelegevakten OUS: «Samhandlingsprosjekt mellom Sosialambulant akuttjeneste (SAA) og Skadelegevakten i Oslo»
Psyk.spl., forsker PhD Merete Berg Nesset, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Klinikk psykisk helsevern, St. Olavs Hospital: «Forskning på behandling til de som utøver partnervold – hva vet vi?»
Professor, psykologspesialist Solveig K B Vatnar, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst: «Partnerdrap i et forebyggingsperspektiv»
Professor Det juridiske fakultetet UiO Ragnhild Hennum, Leder Partnerdrapsutvalget: «Varslede drap? – NOU 2020:17»
Statsadvokat Tone Aase, Riksadvokatembetet: «Partnerdrap og vold i nære relasjoner – riksadvokatens arbeid»
Formålet med en utdanning innen vold, overgrep og rettsmedisin er å utdanne kandidater som kan gi hjelp som kan bidra til at de utsatte får oppdatert kunnskapsbasert hjelp på et høyt internasjonalt nivå, som kan styrke pasientens iboende livsmuligheter.
Lenke til studien innhold, formål og søknadsfrist med mer https://www.hvl.no/studier/studieprogram/rettsmedisin/
NRF leder Lars Uhlin-Hansen
Velkommen og introduksjon av tema ved leder i foreningen, Lars Uhlin-Hansen.
Vold i nære relasjoner Del 1
Professor, psykologspesialist Solveig K B Vatnar, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst: «Partnerdrap i et forebyggingsperspektiv»
Solveig Vatnar innledet med å redgjøre for internasjonal forskning om partnerdrap og fortale at de aller fleste utsatte er kvinner og at problemet i mange land er økende. Relativt sett er fenomenet vanligst i Afrika, dernest Amerika og Asia. Sett i europeisk sammenheng er forekomsttallene relativt lave i Norge.
Professor, psykologspesialist Solveig K B Vatnar
Så gikk hun gjennom en norsk studie hun selv har gjort (1990 – 2020) på rettskraftige dommer, totalt 224 saker. Av gjerningspersoner var 88% menn, av utsatt var 88% kvinner. I 72% av sakene var det en/flere registrerte tilfeller av partnervold, her ligger et potensiale for forebygging. Populasjonen var generelt svært sosialt belastet og de fleste hadde vært i kontakt med politi og hjelpeapparatet. Ofte blir alvoret i saken ikke forstått av hjelpeapparatet, så potensialet for forebygging blir ikke utnyttet. Kvinnelige gjerningspersoner har mange likhetstrekk med menn, men er ofte enda mer marginaliserte.
Så ble risikofaktorer som rus og innvandringsbakgrunn diskutert. Innvandrere er overrepresentert, men tallene på partnerdrap har gått ned også i denne gruppa. Også forekomst av drap – selvdrap har blitt sjeldnere i perioden.
Professor Det juridiske fakultetet UiO Ragnhild Hennum, Leder Partnerdrapsutvalget: «Varslede drap? – NOU 2020:17»
Professor Det juridiske fakultetet UiO Ragnhild Hennum
Enkelte sentrale funn fra Partnerdrapsutvalgets rapport ble presentert:
• Det ble i liten grad gjort systematiske risikovurderinger.
• Få meldinger ble sendt til barnevernstjenesten.
• Ofte ikke benyttet tolk, gjerningspersonen oversatte.
• Manglende kunnskap og kompetanse førte til at hjelpeapparatet ikke gjenkjente volden.
• Det var liten grad av tillit mellom brukere og hjelpeapparatet.
• Lovpålagte tiltak ble ofte ikke gjennomført, og det var dårlige rutiner på føring av journal og dokumentasjon.
Utvalget skisserte 70 anbefalinger, 30 generelle, 39 spesifikke og en handlet om opprettelse av en kommisjon som skulle granske saker med partnerdrap for å kunne lære av dette.
Noen anbefalinger som ble løftet fram var alenesamtaler med bruk av tolk og god kollega og lederstøtte. I forhold til helse- og omsorgstjenesten ble etterutdanning, en plikt til å utrede vold i nære relasjoner, bedre journalføring, behandlingstilbud (lavterskel) og tiltak i forhold til flyktninger og asylsøkere drøftet. I forhold til politi ble bedre kartlegging og sikring fremhevet.
Statsadvokat Tone Aase, Riksadvokatembetet: «Partnerdrap og vold i nære relasjoner – riksadvokatens arbeid»
Riksadvokatens primære arbeid er relatert til straffesaken, mens POD er det organet har ansvar for forebygging. For tiden revideres et rundskriv om familievold, som tydeliggjør etterforskningsplikten, både i forhold til §282, men også andre straffebud.
Besøksforbud er et tema det arbeides med, spesielt økt bruk av omvendt voldsalarm er ønsket. Økt risikokartlegging av fremtidig vold skal også prioriteres. Lav oppklaringsprosent og høy andel frifinnelser i familievoldssaker ble også drøftet.
Deretter fulgte en engasjert diskusjon om temaet.
Vold i nære relasjoner Del 2
Politioverbetjent, seksjonsleder Hanne Finanger, Seksjon for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging, Oslo politidistrikt: «Forebygging og sikkerhetsarbeid i saker om vold i nære relasjoner med fokus på bruk av risikovurderinger»
Det ble redegjort for sikkerhets- og forebyggingsarbeid i politiet, og konvensjoner og rundskriv som regulerte arbeidet.
Så ble det redegjort for RISK seksjonen ved Oslo politidistrikt, som har som primæroppgave å forebygge vold i nære relasjoner. Seksjonen er tverrfaglig bemannet, og består av både politi, sosial og helsefaglig kompetanse (psykologer). Det ble forklart hvordan de arbeidet i enkeltsaker, og hvordan de hadde et spesielt fokus på personer som tilhørte kriminelle nettverk. Ofte narkotika miljøer, dette er mennesker som har et stort voldpotensial. For å prioritere ble det brukt triagering, og risikoverktøyene SARA (vold i nær relasjon) og PATRIARK (æresvold) ble forklart.
Også her ble omvendt voldsalarm drøftet, og de ønsket å kunne ta dette oftere i bruk. Det ble poengtert at mange volds utøvere er alvorlig syke, mange sliter med rus og psykiatri.
Fagkonsulent Kristin Kanestrøm, Sosialambulant akuttjeneste og seksjonsleder Ellen Johansson, Skadelegevakten OUS: «Samhandlingsprosjekt mellom Sosialambulant akuttjeneste (SAA) og Skadelegevakten i Oslo
Det ble redegjort for et samhandlingsprosjekt mellom skadelegevakten (ligger under OUS) og sosialambulant akuttjeneste som ligger under Oslo kommune. Personell ved sosialambulant tjeneste oppsøker skadelegevakta regelmessig, både på natt og i helger. Dersom de har tilfeller av vold i nær relasjon får disse tilbud om en akutt samtale samt en oppfølgingssamtale. Psykoedukasjon er et viktig element her. De samarbeider tett rundt utløsning av avvergeplikten, spesielt dersom det er barn i familien.
Daglig leder Heidi Tanum, Krisesenteret i Vestfold: «Fra krenkelse til håp - Om Krisesenterets
arbeid med voldsutsatte»
Fra 2010 ble krisesentertilbudet en lovpålagt oppgave i Norge. En sentral oppgave er å gjenopprette trygghet for mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep gjennom botilbud, praktisk hjelp, tilrettelegging og samtaler. De fleste krisesenter tar seg også av barn som kommer sammen med foreldre. Hun fortalte hvordan de jobber strukturert med sikkerhet, blant annet gjennom sikkerhetsverktøyet SARA. Hun ga flere eksempler med sterke og nære beskrivelser av det sammensatte og viktige arbeidet som gjøres daglig på krisesentre.
Vold i nære relasjoner Del 3
Psyk. spl og forsker Merete Berg Nesset, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Klinisk psykisk helsevern, St. Olavs hospital: «Forskning på behandling til dem som utøver partnervold – hva vet vi?»
Det ble gitt en presentasjon av forskning som gjøres på behandling som gis til voldsutøvere.
Det jobbes tverrfaglig i team i høyrisiko partnervoldsaker.
Det er få effektstudiene som finnes på feltet av kognitiv gruppeterapi til menn som utøver vold mot sin partner. Resultatene i deres forskning gir ikke støtte til at kognitiv gruppeterapi innen psykisk helsevern har bedre effekt enn mindfulness-basert stressmestring. Dette betyr at det er behov for flere effektstudier av kognitiv gruppeterapi og mindfulness-basert stressmestring til denne gruppen. Forskningen viser også at det er behov for å adressere psykiske helseplager hos menn som utøver vold mot sin partner.
Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen: «Juridiske perspektiv på avvergeplikt i møte med vold i nære relasjoner»
Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen
Alle har en plikt om å søke å avverge mishandling i nære relasjoner, det gjelder også personer med taushetsplikt. Å vurdere om et fremtidig lovbrudd er sannsynlig, er vanskelig og kan kreve et faglig skjønn som bygger på egne erfaringer fra feltet.
Avvergingsplikten gjelder for alle, både for dem som jobber med mennesker og har taushetsplikt og for privatpersoner.
Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.
Følgende ble drøftet:
• Tie vs. tale
• Rett til privatliv vs. rett til at noen avverger
• Statens plikt til å ivareta menneskerettigheter
• Plikten til å hindre det som enda ikke har skjedd
• § 196: Fremtidsperspektivet
Professor Kjartan Leer-Salvesen, Høgskulen i Volda: «Avvergeplikt versus taushetsplikt. Kliniske vurderinger og profesjonsetiske dilemmaer».
Leer-Salvesen har bakgrunn som teolog og etiker og har forsket på hvordan profesjonsutøvere tar valg i slike saker. Han presenterte blant annet et studie av lærere og presters skjønnsutøvelse i spennet mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt. For mange kan det være vanskelig å vurdere når avvergeplikten gjelder. Han belyste et sentralt tema for mange profesjonsutøvere; nettopp hvordan det å melde avverge kan virke negativt for videre samarbeid med den berørte.
MANREPORT-IPV: et tverrfaglig forskningsprosjekt om profesjonsutøveres avvergeplikt i møte med partnervold.
Gjennom studien kan man få kunnskap om samspillet innad i profesjonsgruppene, mellom instansene og mellom brukere og profesjonsutøvere.
Prosjektet vil frembringe kunnskap om hva som fremmer forebyggingspotensialet og samarbeidet, og hva som er til hinder i arbeidet.
Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo Universitetssjukehus HF, Politihøgskolen, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda.
Kursavgift: kr. 1600, inkludert lunsj
Bindende påmelding innen 31. mars 2023
Ansatte ved Helse Sør-Øst melder seg på ved å sende epost til siropd@ous-hf.no.
Andre interesserte melder seg på via denne linken: https://www.deltager.no/register/#/SoriaMoria2023
Arrangør av seminaret: Norsk Rettsmedisinsk Forening i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst.
Inviterte deltagere på seminaret: Utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, herunder leger, psykologer, jurister, fagfolk i naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.
Arrangør av seminaret: Norsk Rettsmedisinsk Forening i samarbeid med Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst.
Inviterte deltagere på seminaret: Utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, herunder leger, psykologer, jurister, fagfolk i naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.
LINK FOR PÅMELDING FINNER DU HER. (OBS, denne linken kan være blokkert for PC’er ved OUS. Benytt annen PC eller mobil)
Deltakeravgift: Fysisk deltagelse med lunsj/kaffe: kr 275 (medlemmer)/kr325 (ikke-medlemmer). Digital deltagelse: kr 200 (medlemmer)/kr250 (ikke-medlemmer). Innbetales konto 1503.24.29057. Merk innbetaling med navn på deltager. Dersom du ønsker faktura må fakturaadresse oppgis ved påmelding.
Frist for påmelding og innbetaling: torsdag 26. januar 2023.
Dato: mandag 6. februar 2023.
Sted: Festsalen, Velferdsbygget på Gaustad sykehus.
Tidsrammer som tidligere: Årsmøteseminar kl 10 – 16; Generalforsamling kl 16 – 17.
Tema for årsmøteseminaret: Vold i nære relasjoner med spesielt fokus på partnerdrap.
Det planlegges muligheter for digital deltakelse.
Årsmøteseminaret arrangeres også i år i samarbeid medKompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helse Sør-Øst. Kunngjøring med detaljert program og muligheter for påmelding kommer ultimo november.
H.M. Kongen har utnevnt professor emerita og overlege Berit Schei til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hennes innsats for kvinnehelse.
Overrekkelsen vil finne sted i Trondheim 17. september, og NRF gratulerer med utnevnelsen!
UTNEVNES TIL RIDDER: - Et tegn på at kvinnehelse blir løftet fram også i framtiden, mener Berit Schei. Foto: Ole Martin Wold