«Kvalitetssikring av rettsmedisinsk virksomhet»

NRF arrangerte fagseminar den 1.juni 2021. Tema for seminaret var «Kvalitetssikring av rettsmedisinsk virksomhet». For å imøtekomme gjeldene smittevern hensyn ble seminaret arrangert digitalt, men det var også tilrettelagt for fysisk oppmøte på Gaustad. Det var hyggelig å se at så mange kunne delta, og vi ser frem å se dere alle igjen til neste år.

Oppsummering av seminaret

Kvalitetssikring av rettsmedisinsk virksomhet.

Rammebetingelser for bruk av rettsmedisinske tjenester.

Sikring av kvalitet, rekruttering og tilgang på rettsmedisinsk kompetanse i hele landet Seniorrådgiver Cathrine H. Welle-Watne fra helsedirektoratet redegjorde for arbeidet med å kartlegge status for rettsmedisin og klinisk rettsmedisin i Norge. Utredningen ble oversendt HOD som har konkludert med at det skal opprettes en norsk spesialitet i faget rettsmedisin. Arbeidet med å beskrive innholdet i en slik spesialitet har ennå ikke startet, men dette vil starte i 2022.

Når det gjelder klinisk rettsmedisin var forskjellige modeller nevnt, bl.a. opprettelse av et såkalt kompetanseområde. Her var HODs respons at dette måtte vurderes i en større helhet. Direktoratet vil imidlertid foreslå midlertidige tiltak for å styrke feltet, både for leger og sykepleiere. Organiseringen av feltet vil bygge på de etablerte nasjonale og regionale strukturer i helsetjenesten.

Klinisk rettsmedisin. Hva er utfordringene og hvordan kan de håndteres?

Henriette Myhre Waitz, overlege, overgrepsmottaket ved Oslo legevakt, redegjorde for situasjonen sett fra et stort legevakt basert mottak. Vansker knyttet til kompetansebehov, kvalitet, rammer og ressurser ble trukket fram som utfordrende. Spesielt utfordrenedre var det å få forståelse på et overordnet nivå. Problemet knyttet til å være både klinikker og rettsmedisiner ble drøftet.

Cecilie Hagemann, overlege, overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital, redegjorde for situasjonen sett fra et mottak forankret i spesialisthelsetjenesten. Problemene var ganske like, og forhold knyttet til ledelsen forståelse for feltet og ressursbehov ble trukket fram. Også her ble dualiteten klinikker – rettsmedisiner trukket fram som utfordrende.

Ole Henrik Augestad, kommuneoverlege og medisinsk ansvarlig for overgrepsmottaket i Vestfold, redegjorde for en desentralisert modell hvor spesialutdannede sykepleiere har en sentra rolle. Her ble det spesielt vektlagt at vold og overgrep utgjorde store helseutfordringer, og at kompetansen i førstelinja ofte er dårlig. Behovet for en spisskompetanse på universitetsnivå var viktig, men spesielt ble det savnet et mellomnivå av kompetente helsearbeidere.

Arne Kristian Myhre, overlege, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital

Arne Kristian Myhre, overlege, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital og medlem av DRK. Redegjorde for klinisk rettsmedisin sett fra kontrollør perspektivet og fra feltet. Vi har mange saker «uten vesentlige mangler», men med kommentarer. De fleste av disse dersom fornærmede er > 16 år. En årsak kan være at klinisk rettsmedisin i dag er godt integrert i pediatri, men overgrepsmedisin for voksne ikke har samme forankring. Problemer knyttet til dualismen klinikker – rettsmedisiner ble også drøftet.

Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver, Barneombudet, redegjorde for hvordan barns rettigheter er implementert i norsk lovverk. Barnehusene ble spesielt drøftet, og det forhold at < 20% av får medisinsk undersøkelse. Det ble deretter fokusert på en økende gruppe ungdommer som tiltalt i straffesaker, og at mange av disse har betydelige psykiatriske problemer. Her ble spesielt barne- og ungdomsperspektivet i rettspsykiatrien trukket fram, og det ble etterlyst fagpersoner med BUP/barnepsykologisk kompetanse.

Kontroverser i retten, med fokus på Shaken Baby Syndrom. Her hadde vi innlegg fra

Tone Aase, statsadvokat, Riksadvokatembetet, Karl Heinrich Melle, leder, Den rettsmedisinske kommisjon, Steinar Backe, dommer, Oslo tingrett og Tor Langbach, jurist og forfatter.

Viktigheten av at samme faktum ligger til grunn, at rettens vurdering bygger på en totalvurdering av sakkyndighetsrapporten og andre forhold ble understreket. Også at kommunikasjonen mellom sakkyndige og retten er god ble trukket fram av flere, her ble mer presise konklusjonsgrader nevnt som viktig. DRKs rolle som «fagrevisor» ble understreket av flere. Her er det viktig å passe på at sakkyndige ikke ga seg inn i bevisvurderinger og holdt seg til egen kompetanse.

Forholdet knyttet til «mainstream» kunnskap og alternative kunnskapssyn ble drøftet.

Rettspsykiatri. De nye utilregnelighetsreglene. Her var det innlegg fra Katharina Rise, førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet, Karl Heinrich Melle, leder, Den rettsmedisinske kommisjon og Kjersti Narud, nestleder, Gruppe for psykiatri, Den rettsmedisinske kommisjon.

Både lovgrunnlaget for og erfaringer med utilregnelighetsreglene ble gjennomgått. Sakkyndige skal nå bedrive diagnostikk og beskrive grad av svikt i virkelighetsforståelse og funksjon, så er det opp til retten å ta stilling til om lovens krav til utilregnelighet er oppfylt. DRK har utarbeidet veileder til mandat og erklæring, og erfaringer med disse ble også drøftet.

Torleiv Ole Rognum utnevnes til æresmedlem av Lars Uhlin-Hansen