Mandag 6. februar 2023 arrangerte NRF seminar VOLD I NÆRE RELASJONER MED SPESIELT FOKUS PÅ PARTNERDRAP i Festsalen, Velferdsbygget Gaustad sykehus, Oslo

NRF leder Lars Uhlin-Hansen

Velkommen og introduksjon av tema ved leder i foreningen, Lars Uhlin-Hansen.

 

Vold i nære relasjoner Del 1

Professor, psykologspesialist Solveig K B Vatnar, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst: «Partnerdrap i et forebyggingsperspektiv»

Solveig Vatnar innledet med å redgjøre for internasjonal forskning om partnerdrap og fortale at de aller fleste utsatte er kvinner og at problemet i mange land er økende. Relativt sett er fenomenet vanligst i Afrika, dernest Amerika og Asia. Sett i europeisk sammenheng er forekomsttallene relativt lave i Norge.

Professor, psykologspesialist Solveig K B Vatnar

Så gikk hun gjennom en norsk studie hun selv har gjort (1990 – 2020) på rettskraftige dommer, totalt 224 saker. Av gjerningspersoner var 88% menn, av utsatt var 88% kvinner. I 72% av sakene var det en/flere registrerte tilfeller av partnervold, her ligger et potensiale for forebygging. Populasjonen var generelt svært sosialt belastet og de fleste hadde vært i kontakt med politi og hjelpeapparatet. Ofte blir alvoret i saken ikke forstått av hjelpeapparatet, så potensialet for forebygging blir ikke utnyttet. Kvinnelige gjerningspersoner har mange likhetstrekk med menn, men er ofte enda mer marginaliserte.

Så ble risikofaktorer som rus og innvandringsbakgrunn diskutert. Innvandrere er overrepresentert, men tallene på partnerdrap har gått ned også i denne gruppa. Også forekomst av drap – selvdrap har blitt sjeldnere i perioden.

Professor Det juridiske fakultetet UiO Ragnhild Hennum, Leder Partnerdrapsutvalget: «Varslede drap? – NOU 2020:17»

Professor Det juridiske fakultetet UiO Ragnhild Hennum

Enkelte sentrale funn fra Partnerdrapsutvalgets rapport ble presentert:

• Det ble i liten grad gjort systematiske risikovurderinger.

• Få meldinger ble sendt til barnevernstjenesten.

• Ofte ikke benyttet tolk, gjerningspersonen oversatte.

• Manglende kunnskap og kompetanse førte til at hjelpeapparatet ikke gjenkjente volden.

• Det var liten grad av tillit mellom brukere og hjelpeapparatet.

• Lovpålagte tiltak ble ofte ikke gjennomført, og det var dårlige rutiner på føring av journal og dokumentasjon.

Utvalget skisserte 70 anbefalinger, 30 generelle, 39 spesifikke og en handlet om opprettelse av en kommisjon som skulle granske saker med partnerdrap for å kunne lære av dette.

Noen anbefalinger som ble løftet fram var alenesamtaler med bruk av tolk og god kollega og lederstøtte. I forhold til helse- og omsorgstjenesten ble etterutdanning, en plikt til å utrede vold i nære relasjoner, bedre journalføring, behandlingstilbud (lavterskel) og tiltak i forhold til flyktninger og asylsøkere drøftet. I forhold til politi ble bedre kartlegging og sikring fremhevet.

Statsadvokat Tone Aase, Riksadvokatembetet: «Partnerdrap og vold i nære relasjoner – riksadvokatens arbeid»

Riksadvokatens primære arbeid er relatert til straffesaken, mens POD er det organet har ansvar for forebygging. For tiden revideres et rundskriv om familievold, som tydeliggjør etterforskningsplikten, både i forhold til §282, men også andre straffebud.

Besøksforbud er et tema det arbeides med, spesielt økt bruk av omvendt voldsalarm er ønsket. Økt risikokartlegging av fremtidig vold skal også prioriteres. Lav oppklaringsprosent og høy andel frifinnelser i familievoldssaker ble også drøftet.

Deretter fulgte en engasjert diskusjon om temaet.

Vold i nære relasjoner Del 2

Politioverbetjent, seksjonsleder Hanne Finanger, Seksjon for risikoanalyse og kriminalitetsforebygging, Oslo politidistrikt: «Forebygging og sikkerhetsarbeid i saker om vold i nære relasjoner med fokus på bruk av risikovurderinger»

Det ble redegjort for sikkerhets- og forebyggingsarbeid i politiet, og konvensjoner og rundskriv som regulerte arbeidet.

Så ble det redegjort for RISK seksjonen ved Oslo politidistrikt, som har som primæroppgave å forebygge vold i nære relasjoner. Seksjonen er tverrfaglig bemannet, og består av både politi, sosial og helsefaglig kompetanse (psykologer). Det ble forklart hvordan de arbeidet i enkeltsaker, og hvordan de hadde et spesielt fokus på personer som tilhørte kriminelle nettverk. Ofte narkotika miljøer, dette er mennesker som har et stort voldpotensial. For å prioritere ble det brukt triagering, og risikoverktøyene SARA (vold i nær relasjon) og PATRIARK (æresvold) ble forklart.

Også her ble omvendt voldsalarm drøftet, og de ønsket å kunne ta dette oftere i bruk. Det ble poengtert at mange volds utøvere er alvorlig syke, mange sliter med rus og psykiatri.

Fagkonsulent Kristin Kanestrøm, Sosialambulant akuttjeneste og seksjonsleder Ellen Johansson, Skadelegevakten OUS: «Samhandlingsprosjekt mellom Sosialambulant akuttjeneste (SAA) og Skadelegevakten i Oslo

Det ble redegjort for et samhandlingsprosjekt mellom skadelegevakten (ligger under OUS) og sosialambulant akuttjeneste som ligger under Oslo kommune. Personell ved sosialambulant tjeneste oppsøker skadelegevakta regelmessig, både på natt og i helger. Dersom de har tilfeller av vold i nær relasjon får disse tilbud om en akutt samtale samt en oppfølgingssamtale. Psykoedukasjon er et viktig element her. De samarbeider tett rundt utløsning av avvergeplikten, spesielt dersom det er barn i familien.

Daglig leder Heidi Tanum, Krisesenteret i Vestfold: «Fra krenkelse til håp - Om Krisesenterets

arbeid med voldsutsatte»

Fra 2010 ble krisesentertilbudet en lovpålagt oppgave i Norge. En sentral oppgave er å gjenopprette trygghet for mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep gjennom botilbud, praktisk hjelp, tilrettelegging og samtaler. De fleste krisesenter tar seg også av barn som kommer sammen med foreldre. Hun fortalte hvordan de jobber strukturert med sikkerhet, blant annet gjennom sikkerhetsverktøyet SARA. Hun ga flere eksempler med sterke og nære beskrivelser av det sammensatte og viktige arbeidet som gjøres daglig på krisesentre. 

Vold i nære relasjoner Del 3

Psyk. spl og forsker Merete Berg Nesset, Regionalt kompetansesenter for sikkerhets, fengsels- og rettspsykiatri, Klinisk psykisk helsevern, St. Olavs hospital: «Forskning på behandling til dem som utøver partnervold – hva vet vi?»

Det ble gitt en presentasjon av forskning som gjøres på behandling som gis til voldsutøvere.

Det jobbes tverrfaglig i team i høyrisiko partnervoldsaker.

Det er få effektstudiene som finnes på feltet av kognitiv gruppeterapi til menn som utøver vold mot sin partner. Resultatene i deres forskning gir ikke støtte til at kognitiv gruppeterapi innen psykisk helsevern har bedre effekt enn mindfulness-basert stressmestring. Dette betyr at det er behov for flere effektstudier av kognitiv gruppeterapi og mindfulness-basert stressmestring til denne gruppen. Forskningen viser også at det er behov for å adressere psykiske helseplager hos menn som utøver vold mot sin partner.

Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen: «Juridiske perspektiv på avvergeplikt i møte med vold i nære relasjoner»

Professor Morten Holmboe, Politihøgskolen

Alle har en plikt om å søke å avverge mishandling i nære relasjoner, det gjelder også personer med taushetsplikt. Å vurdere om et fremtidig lovbrudd er sannsynlig, er vanskelig og kan kreve et faglig skjønn som bygger på egne erfaringer fra feltet.

Avvergingsplikten gjelder for alle, både for dem som jobber med mennesker og har taushetsplikt og for privatpersoner.

Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.

Følgende ble drøftet:

• Tie vs. tale

• Rett til privatliv vs. rett til at noen avverger

• Statens plikt til å ivareta menneskerettigheter

• Plikten til å hindre det som enda ikke har skjedd

• § 196: Fremtidsperspektivet

Professor Kjartan Leer-Salvesen, Høgskulen i Volda: «Avvergeplikt versus taushetsplikt. Kliniske vurderinger og profesjonsetiske dilemmaer».

Leer-Salvesen har bakgrunn som teolog og etiker og har forsket på hvordan profesjonsutøvere tar valg i slike saker. Han presenterte blant annet et studie av lærere og presters skjønnsutøvelse i spennet mellom taushetsplikt, meldeplikt og avvergeplikt. For mange kan det være vanskelig å vurdere når avvergeplikten gjelder. Han belyste et sentralt tema for mange profesjonsutøvere; nettopp hvordan det å melde avverge kan virke negativt for videre samarbeid med den berørte.

MANREPORT-IPV: et tverrfaglig forskningsprosjekt om profesjonsutøveres avvergeplikt i møte med partnervold.

Gjennom studien kan man få kunnskap om samspillet innad i profesjonsgruppene, mellom instansene og mellom brukere og profesjonsutøvere.

Prosjektet vil frembringe kunnskap om hva som fremmer forebyggingspotensialet og samarbeidet, og hva som er til hinder i arbeidet.

Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo Universitetssjukehus HF, Politihøgskolen, Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda.