Kurs i pediatrisk rettsmedisin og sosialpediatri, 2019

Vårens tradisjonelle kurs på Soria Moria om barnedød ble avholdt for 26. gang og samlet 90 deltagere. Både helse- og påtalemyndighet var godt representert. Kurset ble åpnet av professor emeritus Torleiv Ole Rognum, som i alle år har vært primus motor.

Lege Alice Lund innledet med å snakke om betydningen av registrering og koding av dødsårsaker og dødsmåter. Det er viktig med fastlagte kriterier og ensartet diagnostikk og koding for å kunne overvåke utviklingen og kunne forske på slike dødsfall. Samsoving med små barn er anerkjent som en risikofaktor for krybbedød. En fersk studie av overlege Silje Osberg viser at en stor andel av småbarnsforeldrene vanligvis sover sammen med barna sine. Krybbedødsraten har sunket dramatisk. Kanskje er det bare røykere som utsetter barna sine for risiko ved samsoving? Det er et diskusjonstema hvilke råd som skal gis, noe man også kom tilbake til under den internasjonale delen av kurset.

Førstestatsadvokat Katharina Rise, Riksadvokaten

Stortinget bestemte i 2010 at alle foreldre som mister sine små barn (≤ 4 år) plutselig og uventet, skal få tilbud om besøk av den legen som har undersøkt barnet og en dødssteds-utreder med politifaglig bakgrunn. Riksadvokaten har innskjerpet en etterforskningsplikt for politiet ved plutselig uventet barnedød, noe som ble godt belyst av førstestatsadvokat Katharine Rise fra Riksadvokaten.

Denne plikten strekker seg helt til barnet er 18 år gammelt. Kripos skal i alle tilfeller av barnemishandling og plutselig uventet barnedød varsles og politioverbetjent Kåre Svang understreket hvor viktig det er at Riksadvokatens instrukser blir fulgt. Ingen sak skal henlegges før alle muligheter for avklaring av årsaks- og ansvarsforhold er utprøvd. Overlege Åshild Vege belyste rettsmedisinerens rolle ved barnedødsfall og det viktige samarbeidet med dødssteds-utreder under besøket hos foreldrene. Krisepsykolog Pål Kristensen fra Universitetet i Bergen snakket om dødsstedsundersøkelsenes betydning for familiene. Han poengterte særlig hvor viktig det er for foreldrene å få treffe den legen som har undersøkt barnet deres og få god, generell informasjon om årsaker til barnedød samt informasjon om funn ved obduksjonen.
En mini-workshop ledet av overlege Arne Stray-Pedersen tok opp samhandling ved plutselig uventet barnedød. Her var det engasjerte innlegg av både ambulanselege Terje Strand, politiadvokat Hilde Hermanrud Strand fra Oslo, seksjonsleder Janicke Svendsen Hagen fra Barnemottaket, fagsjef Trine Giving Kalstad fra Landsforeningen uventet barnedød og sosialpediater Torkild Aas. For politiet er det viktig å kunne komme til stedet før barnet blir flyttet, slik at viktig informasjon ikke går tapt. Kommunikasjon er her et nøkkelord, slik at det blir tatt hensyn både til politiets behov, eventuell behandling og ivaretakelse av familien.

Overlege Arne Kristian Myhre, St Olavs hospital, Trondheim

Barnemishandling- hva kan helsetjenesten om «red flags»?
Sesjonen etter lunsj ble innledet av overlege Arne Kristian Myhre fra St Olavs hospital, som fortalte om erfaringer fra Barnevoldsutvalgets arbeid.

Stipendiat Mary Jo Vollmer-Sandholm fulgte opp med et engasjert innlegg om såkalte røde flagg. Når må man tenke på barnemishandling? Kartlegging av hvordan sykehusene opptrer i forhold til barn med mistenkt påførte skader er en del av hennes doktorgradsarbeid. Overlege Arne Stray-Pedersen tok opp et tema som har blitt stadig mer kontroversielt: «filleristing» og hvorvidt dette kan medføre hodeskader.

Trenger vi en krisetelefon for slitne foreldre? Pensjonert helsesøster og ildsjel Solvei Ude slo et slag for etablering av en krisetelefon for utslitte foreldre som ikke orker mer barneskrik. Dersom disse kan få hjelp og avlastning i slike situasjoner, kan kanskje en del skader på barn avverges.

Etter kaffepausen var det duket for en ny mini-workshop som omhandlet undersøkelse og oppfølging ved alvorlig barnemishandling. Politioverbetjent Kåre Svang fra Kripos og overlege Victor Krohn, overlege Vibeke Gagnum og barneradiolog Lil-Sofie Ording Müller, alle fra Oslo Universitetssykehus hadde spennende innlegg. Overlegene ved sosialpediatrisk avdeling tar imot barn med skader og må beslutte om saken skal meldes til politiet. Barneradiologen har den krevende og viktige jobben å vurdere røntgenbilder av skadene og Svang får melding dersom politiet involveres.
Dagen ble avsluttet med et interessant foredrag vedrørende langtidsvirkning av barnemishandling – er skadene uopprettelige, ved barnepsykolog Magne Raundalen og professor emeritus Willy-Tore Mørch. Understimulering gir nedsatte kognitive ferdigheter – det kan ikke repareres. Erfaringer fra barnehjem i Romania viser dette. Følelsesmessige skader kan imidlertid avhjelpes.

Kurs i «Pediatric Forensic Medicine and Clinical Forensic Medicine”, 22. – 24. mai

Onsdag morgen startet den engelske delen av møtet med 54 deltagere fra inn- og utland. Professor Fern Hauck, University of Virginia, snakket om krybbedød utfra et globalt perspektiv. USA ligger høyt på SIDS statistikken, fem ganger hyppigere per 1000 levende enn Norge. Kan det ha noe med manglende nedkomstpermisjon å gjøre? Dødssteds-undersøkelser ved plutselig barnedød er et «must». Den norske modellen evalueres som god. Dagen var preget av mange gode innlegg og livlige diskusjoner. Engasjementet var stort. Meningene varierte fra generelt forbud mot samsoving til forbud for røykere.

Professor Jan Marino Ramirez, Seattle, USA

Hjerneforskning løser krybbedødgåten?
Robin Haynes, Harvard, Boston Children’s hospital snakket om biomarkører for krybbedød, mens Nino Ramirez fra Seattle Children’s Hospital ga oss et innblikk i hvordan en big-data tilnærming til sekvenseringsresultater kan bidra til å forstå plutselig uventet barnedød.

I tillegg presenterte flere forskere fra Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS sin forskning rundt genetisk predisposisjon, immunologisk sårbarhet og hjerneutvikling ved krybbedød.

Fredagens hovedtema var påførte hodeskader. Maninder Chawla, OUS, ga en omfattende oversikt over røntgenfunn ved påførte hodeskader, fulgt av innlegg som ga innsikt i hva som er normalt og hva som kan tyde på påført skade, særlig i hjernen, men også på resten av kroppen.

Et innlegg om subarachnoidalrommet ved Ellen Regine Olsrud og Bianca Therese Lund-Melcher vakte oppsikt. Kan vi forstå bedre hva som skjer inne i hodeskallen ved «filleristing» om vi vet hva som er et normalt stort rom under den bløte hjernehinne (subarachnoidalt) og hvor ofte såkalt godartet ytre vannhode forekommer? Er noen barn spesielt utsatt for å få blødning under den harde hjernehinne uten at de har vært utsatt for noe vesentlig traume? Her imøteser vi videre forskning.