Dom i Høyesterett i sak om sovevoldtekt

Den 17. oktober 2019 falt dom i Høyesterett i sak om sovevoldtekt. I dommen fremkommer avklaringer på spørsmål om fjernavhør av sakkyndige og sakkyndigerklæring til den rettsmedisinske kommisjon. Høyesteretts oppsummerer dommen slik:

I sak om sovevoldtekt etter straffeloven § 292 bokstav a, jf. § 291 bokstav b, var det funnet meget få sædceller fra siktede dypt i fornærmedes skjede. Siktede gjorde gjeldende at sæden måtte ha kommet inn i skjeden ved fingring. Under telefonavhør for lagmannsretten uttalte to sakkyndige vitner seg dels om hvor lenge sædrester kan påvises i skjeden etter avlevering, dels om muligheten for at sæd kan forflytte seg inn i skjeden fra utsiden av en kvinnes kjønnsorgan. Siktede ble idømt fire års fengsel for sovevoldtekt.

Etter Høyesteretts syn forelå det ingen saksbehandlingsfeil etter straffeprosessloven § 109 a om at fjernavhør ikke bør finne sted hvis vitneforklaringen «kan være særlig viktig» eller hvor andre forhold «gjør det betenkelig». Etter omstendighetene førte det heller ikke til opphevelse at fjernavhøret var foretatt som telefonavhør uten bildeavhør.

Den ene sakkyndige hadde sendt en oppdatert skriftlig erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon lenge etter sin muntlige forklaring for lagmannsretten. Siden hennes forklaring ikke avvek fra eller på vesentlige punkter utfylte hennes tidligere skriftlige erklæring til kommisjonen, forelå det ingen saksbehandlingsfeil etter straffeprosessloven § 147 annet ledd.

Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) omhandler plikten til å sende inn erklæringer til Den rettsmedisinske kommisjon: § 147. Enhver som tjenestegjør som sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, skal straks sende den rettsmedisinske kommisjon avskrift av den skriftlige erklæring som han gir retten eller påtalemyndigheten. Dette gjelder ikke ved foreløpige erklæringer som nevnt i § 165 fjerde ledd.

Såfremt den sakkyndige under hovedforhandlingen gir uttalelser som avviker fra den skriftlige erklæring eller på vesentlige punkter utfyller den, skal han sende kommisjonen et referat av sin muntlige forklaring.

Kommisjonen skal gjennomgå de innkomne erklæringer og uttalelser. Finner den vesentlige mangler, skal den gjøre retten eller i tilfelle påtalemyndigheten oppmerksom på det.