Rett før jul 2018 møttes kollegaer, samarbeidspartnere, venner og familie av Åshild Vege på Soria Moria Konferansesenter for å markere at hun hadde fylt 67 år. Et fagseminar skulle gi et bilde av Åshilds virke gjennom nesten 27 år ved Rettsmedisinske institutt, Universitetet i Oslo og Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus. Rettsmedisin er et samfunnsmedisinsk fag som forutsetter kunnskap i patologisk anatomi, innsikt i toksikologi, genetikk, mikrobiologi, kriminalteknikk og jus. En rettsmedisiner må kombinere kunnskap om skademekanismer, sykdommer og ruspåvirkning for å forstå en hendelse. Det krever tverrfaglighet, noe Åshild har sett klart gjennom sin karriere. Åshild har vært pådriver for at rettsmedisin skal bli egen spesialitet. Kanskje ville man tro at det ikke var så nødvendig for henne selv som er spesialist i patologi, spesialist i medisinsk mikrobiologi samt har spesialutdannelse i barnepatologi. Kanskje nettopp derfor er det ingen som klarere enn Åshild ser forskjellen på rettsmedisin, som hun har viet 27 år av sitt liv til, og de andre spesialitetene. Åshild «ser» hvem som kan bli rettsmedisinere og hvem som passer bedre i et annet laboratoriefag. Åshild har mange høyt profilerte saker på sin merittliste: Orderud-saken, Baneheia-saken, Christoffer-saken, Benjamin-saken og mange andre. Hun arbeidet med identifisering etter tsunamien i Thailand og etter 22. juli-terroren. Sin doktoravhandling og mesteparten av sin vitenskap har Åshild viet plutselig uventet barnedød. Det føltes derfor riktig at generalsekretær Trond Mathiesen, Landsforeningen uventet barnedød, hadde det første innlegget i seminaret.
Generalsekretær Trond Mathisen fra Landsforeningen Uventet Barnedød foreleser for
70 seminar-deltakere
Han stilte spørsmålet: Kan sakkyndighet være omsorg? Familier der Åshild utførte dødsstedsundersøkelse eller hadde samtaler med etter obduksjonen, kan bekrefte at det er tilfellet. Foreldre som har funnet barnet sitt plutselig og uventet dødt uten at det kunne forklares medisinsk eller på annen måte, har uendelig mange spørsmål. Her kommer den solide fagpersonen Åshild inn. Foreldre har blitt lettet for mye unødig skyldfølelse i samtale med Åshild. Fremfor alt har de merket hennes brennende ønske om å finne årsaken til disse gåtefulle dødsfallene. De har følt at Åshild var på deres lag.
Åshild har veiledet mange stipendiater til doktorgrad og ikke minst lært opp leger i faget rettsmedisin. En tidligere stipendiat og nær medarbeider av Åshild gjennom mange år, seksjonsleder dr med Marianne Arnestad, snakket over tema: Toksikologiske funn ved barnedødsfall. Marianne har en unik bakgrunn for sitt arbeid med dette tema med sin erfaring med barneobduksjoner.
Åshilds hadde et særlig hjerte for barnepatologi og derfor var det naturlig at hennes kollega fra tiden som professor i Trondheim, Christina Vogt, foredro om medfødte hjertefeil. Åshilds tidligere stipendiat Arne Stray-Pedersen snakket om fremtiden for faget rettsmedisin. Arne har ledet planlegging og implementering av CT-skanning ved rettsmedisinske obduksjoner og er ledende på dette området. Arne gav også en oversikt over andre områder der rettsmedisinen «tørster» etter mer forskning og fagutvikling.
To andre kollegaer som Åshild har vært med å veilede er forsker dr philos Siri Hauge Opdal og forsker Ph.D. Linda Ferrante. «Hva har vi lært av 30 år med SIDS-forskning», spurte Siri? En god del, men vi har ikke ballen helt i mål! Åshild bygget grunnmuren for SIDS-forskningen ved Rettsmedisinsk institutt: Hun var sentral i utviklingen av felles nordiske kriterier for klassifiseringen av plutselig uventet barnedød. Mye tidligere forskning var hemmet av at man ikke definerte krybbedød godt nok. Flere studier sammenlignet «epler med bananer» fordi diagnosekriteriene var uklare.
På den diagnostiske grunnmuren er siden den immunologiske og den genetiske SIDS-forskningen bygget opp. Åshild er sentral i det internasjonale forskningsnettverket som møtes på Soria Moria hvert år, og der Seksjon for rettsmedisinske undersøkelse av barn er et nav eller «hub» som det heter på utenlandsk. Linda Ferrante pekte på veien videre og hvilke enorme utfordringer og muligheter som ligger i moderne genteknologi. Det burde være mulig å løse SIDS-gåten! Kunstnerisk innslag til ære for Åshild var sang av mezzosopran Tunde Gaspar akkompagnert av sin mann Gabor Nagi. En vidunderlig konsert. Høydepunktet var kanskje O’helga natt. Dette varmet Åshild da hennes far, Ørnulf Vege, som var operasanger pleide å synge denne sangen i kirken hver jul.
Kollega og professor Kari Ormstad hadde et underholdende innlegg om hverdagsliv ved rettsmedisin i Oslo. Hun gav slående karakteristikker av Åshild: en meget from person hvis sterkeste kraftuttrykk er «huttetu». Men, sa Kari: «det er stål under lammepelsen hennes.» Der traff nok Kari spikeren på hodet. Født med en alvorlig hjertefeil, og en av de første i Norge som ble totalt korrigert for Fallots tetrade, og med tallrike operasjoner senere, har hun gjennomført en karriere i medisinen som det står den største respekt av. Hennes drøm var å bli barnelege, men en slik vaktbelastning var ikke mulig på grunn av helsen. Så ble hun allikevel barnelege på et overordnet plan gjennom sitt arbeid og sin forskning på plutselig uventet barnedød.
Listen med hilsener var lang. Fra Oslo Universitetssykehus: Truls Simensen. Fra Universitetet i Oslo: Vigdis Vindenes. Fra Barnerøntgen: Lil-Sofi Ording Müller. Fra politiet: Sølvi Agnete Olstad, Fra Norsk Rettsmedisinsk Forening: Bjørn Østberg. Fra Den Rettsmedisinsk Kommisjon, Sekretariatsleder Johan Flem Kalheim. Fra Ullevål sykehus, nær kollega i barnepatologi: Borghild Roald.
Fra medisinerstudenter som Åshild har et spesielt hjerte for en fikk hun en dypt følt hilsen fra Bjørg Eline Gjerløv: « Vi er mange, hundrevis, som kunne stått her i dag og sagt noe om hva du har betydd for legestudenter i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo, de siste 20 årene». Legestudenter er som andre mennesker, de trenger noen å snakke med når livet blir bratt. Og i denne samtaletjenesten har Åshild vært en viktig ressursperson.. Gjennom 17 år har Åshild vært sammen med rundt 170 studenter på lang helg i Hallingdal i regi av Kristelig legeforening. Hun har holdt seminar, og vært tilgjengelig for samtaler med studentene hele denne helga. Folk har skrevet seg på lister for å få snakke med henne om personlige ting. Åshild inviterer også studenter hjem til seg på kveldsmat. Nåværende og tidligere Studentene beskriver henne som pliktoppfyllende inntil det selvutslettende, «oppriktig engasjert i oss studenter», «alltid tilstedeværende på en god måte, jeg føler virkelig at hun ser meg», varm personlighet, «Åshild er utholdende, og dermed et godt forbilde for vår generasjon som er vant til å shoppe rundt, gjøre raske endringer og ikke ha all verdens tålmodighet» Åshild, HENNE kan vi stole på.»
Overlege Bjørg Eline Gjerløv hilser Åshild fra nåværende og tidligere legestudenter
Åshild har også en særlig omsorg for de yngre legene ved avdeling for rettsmedisinske fag. Hun bruker mange timer i uken på å gjennomgå mikroskopiske funn med dem. Dette har hun også lovet å fortsette med etter at hun nå har blitt pensjonist. To dager i uken er hun konsulent for blant annet å supervisere i mikroskopi. En av de yngre legene, Silje Osberg, brøt inn under en av hilsnene: «Vet dere at Åshild og jeg synger sammen når vi gjennomgår saker i diskusjonsmikroskopet?» Det visste vi ikke. Men vi vet at Åshild er svært musikalsk og kunstnerisk begavet. Vi unner henne å bruke mer tid på sine kunstneriske evner!
Likevel, ser vi enige med kollega Kari Ormstad sin avsluttende hilsen: «Det er en meget god ting at Åshild vil fortsette å være en del av fagmiljøet. Må hun blomstre lenge!»
Torleiv Ole Rognum
