Forsker og foreleser Helle Nesvold, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), NORCE fikk 18. juni Kongens Fortjenstmedalje for sitt banebrytende og langvarige engasjement for å skape et helhetlig helsetilbud for overgrepsutsatte.

Helle Nesvold har vært ansatt ved NKLM siden 1.1.2011, der hun har hatt en deltidsstilling som forsker. Hun er knyttet til faggruppe for overgrepsmottak. Hennes forskning, medisinske og rettsmedisinske kompetanse og lange kliniske erfaring med overgrepsutsatte har vært av stor betydning for utvikling av faggruppen. Hun vært en sentral foreleser og kursutvikler innen fagfeltet. Hun har også bidratt i viktige utredninger innen fagområdet på nasjonalt plan og representert NKLM i en rekke sammenhenger i forhold til fagutvikling og sentrale myndigheter.

Helle Nesvold var sentral i etableringen av Overgrepsmottaket i Oslo for 30 år siden. Overgrepsmottaket har siden vært Nesvolds hovedarbeidsområde, der hun har et brennende engasjement og fortsatt er ansatt. Hun har klart å stå i et belastende fagfelt gjennom en lang karriere. Hun har vært en pådriver for utvikling av et godt og helhetlig tilbud til pasientene som ivaretar overgrepsutsattes behov for medisinsk behandling, psykososial oppfølging og rettsmedisinske tjenester. Hun setter alltid pasienten i sentrum, men klarer også å holde fokus på ivaretakelse av ansatte og kolleger som fagperson og mentor.

I sitt kliniske arbeid som overlege ved Overgrepsmottaket ble Nesvold etter hvert opptatt av å få mer systematisk kunnskap om pasientene som henvendte seg til mottakene. I 2010 avla Nesvold sin doktorgrad «Health services for sexually assaulted. Complainants’ and judicial use of a self-referral centre; case-flow from assault to legal outcome». Hun er en av få forskere som har satt fokus på å få systematisk kunnskap om pasienter ved overgrepsmottak. Tekst: Grethe Johnsen ved NKLM

Den 25. april ble det arrangert fagseminar for medarbeidere ved avdeling for rettsmedisinske fag. Arrangementet inkluderte alle rettsmedisinske fagdisipliner ved Oslo universitets sykehus og hadde om lag 200 deltakere.

Seminaret ble åpnet av avdelingsleder Truls Simensen som ønsket velkommen til den første samlingen for hele avdelingen på nesten fem år. Siden da har vi 20 nye doktorgrader og 150 vitenskapelige publikasjoner. Han mente det var på høy tid med en liten markering av oss selv, ettersom forløperne Rettsmedisinsk Institutt ville fylt 80 år i fjor, Rettstoksikologiske fag har rundet 50-år og vårt nyeste tilskudd, Biologisk aldersvurdering, allerede er 5 år.

Sidsel Rogde og Bente Mevåg startet med et historisk blikk på rettspatologi/klinisk rettsmedisin, og rettsgenetikk i straffesaker, og minnes den tiden de ble omtalt som «Den kvinnelige legen» og «hun som faktisk er sivilingeniør»! De fortalte om Francis Harbitz, som var en viktig fagperson innen rettsmedisin i Norge, og en stor pådriver for opprettelse av det rettsmedisinske institutt. De fortalte videre om Georg Waaler, som var den første professoren ved Rettsmedisinsk institutt, og Jon Lundevall, som i nyere tid har betydd svært mye for norsk rettsmedisin, og har skrevet opphavet til læreboken i rettsmedisin slik vi kjenner den i dag.

Den historiske delen av seminaret fortsatte med Jørg Mørland som gav et historisk blikk på norsk rettstoksikologi. Han nevnte at Norge var det første land i verden med en fast promillegrense (0,5). Han fortalte at fagfeltet har hatt en stor utvikling gjennom sine 50 år, på grunn av et økende behov, flere rekvirenter, og flere type analyser. Han mente at blant annet eksplosiv økt bilbruk i samfunnet var noe av årsaken til dette. Han snakket også om rusmiddelbølger som cannabis fra 1960, benzodiazepiner, bruk av rus i og etter Vietnamkrigen, og økende festivalkultur. Han fortalte om Nesset-saken (dømt i 1983), Norges største giftdrapssak, der Arnfinn Nesset ble dømt for 23 drap ved bruk av curacit.

Neste foredragsholder var Håvard Arntzen, kriminaltekniker og forfatter av boken «En kriminalteknikers jakt på sannheten». Han snakket om samspill, det er jakten på sannheten som driver oss. Politiets jobb er å finne og sikre spor, tolke analyseresultatene, og «få de tause vitnene i tale». Han fortalte at boken handlet om Sportyper, obduksjon, «flekklaben» for DNA sporanalyser, den viktige tvilen og den farlige skråsikkerheten. Han informerte om Kriminalpolitiets spesialenhet, som har en bred samling av ulik spisskompetanse, og er en viktig del av distriktenes verktøykasse, og som yter bistand til hele Norge. På åsted er det «Hendene i lomma-taktikken», å bruke god tid på å få oversikt over åstedet. Han nevnte gisseldramaet på Torp som sin første alvorlige situasjon i Kripos.

Han snakket videre om Scandinavian Star, Sjøvegan-saken, Nokas, Operafjell-ulykken 1996, Åstad-ulykken 2001, Internasjonalt arbeid og bidrag i Thailand i 2004.

Han fortalte at det første teamet som ankom Thailand etter tsunamien skrev en melding; «Hvis det finnes et helvete er det slik det ser ut». Da er det ekstra godt å oppleve at samarbeid mellom faggrupper fungerer så bra.

Neste foredragsholder var Eva Ragde, kriminaltekniker ved Oslo politidistrikt. Hennes jobb er å bistå i det som handler om ren kriminalteknikk: Se på en situasjon/et sted/ gjenstand/person.

Hun mener at de viktigste spor er situasjonsspor, og at det er viktig å «snuse inn settingen». Avklare de ulike rollene i en setting, hvilke straffebud, gjerningsmann/menn, handlingsforløp. At det er viktig å kunne tenke bredt og spisset på en gang, og at det er helt avgjørende å ha mye erfaring. Man må også tørre å gå ut over suksesskriteriene, bevege seg utenfor komfortsonen og være litt kreativ.

Hvilke spor skal sikres? Hvilke type spor vil gjøre mest nytte for seg i den aktuelle saken? Hvilke spor kan overleve den eventuelle påvirkningen de har blitt utsatt for? Hun fortalte om Nokas-saken hvor gjerningspersonene forsøkte å slette spor ved å sette fyr på en bil. Det ble i denne saken utført et prosjekt: Biologisk materiale i bil, overtent i 7,5 min (gjennomsnittlig utrykningstid for brann- og redningsetaten), ulike slukkemetoder. De kunne bekrefte at DNA holdt seg likevel. Dette er også et eksempel på viktigheten av samarbeidet mellom rettsmedisin og politiet. Sitat: «Før vi hadde dere i rettsmedisin, hadde vi jo ingenting!» Det er viktig å bruke hverandre til kompetanseutvikling.

Drapssaker er ofte unike hver for seg, og det er derfor godt å ha med seg rettsmedisinere på åsted. Ofte er omgivelsene så spesielle at de gir avgjørende informasjon for både rettsmedisin og politi. Overdosedødsfall ofte ekstra vanskelig. Har personen satt overdosen selv, eller har noen andre gjort dette? Ligger det noe i omgivelsene som kan belyse dette?

Hun snakket om at selvdrap ofte er like utfordrende som drap. Viktig å kunne gi en begrunnet tilbakemelding til pårørende. Man er avhengig av et bredt fagmiljø for å kunne dokumentere hele forløpet og inkluderer ballistikk, logistikk, vitner, blodsprut analyser mm. Hun fortalte også om ID-saker, spesielle hendelser, terror og 22. juli og hvor viktig det er i slike tilfeller å kunne jobbe med mennesker man stoler på.

Den siste foredragsholder var klinisk psykolog Ida Kristensen fra OUS bedriftshelsetjeneste som snakket om Psykososialt arbeidsmiljø og kommunikasjon i arbeidslivet. Hun snakket om form og innhold i den mellommenneskelige kommunikasjon, hvor verbalt språk er det som sies og nonverbalt er mimikk, bevegelser, holdning. Ligger veldig mye makt i hvordan man bruker språket, og hvis det ikke er kongruens mellom disse er det veldig vanskelig for mottakeren å tolke.

Hun snakket om kommunikasjonsform og at det er stor forskjell på debatt og dialog. I en godt fungerende dialog er det en holdning om at man kan lære noe av den andre, mens en debatt er det mer overkjørende. Dette er det viktig å tenke på når man diskuterer slik at man finner en god balanse.

Avdelingsleder avsluttet seminaret med å takke alle og love at det ikke skal gå 4 år til neste gang vi alle er samlet igjen!

Takk til Johanna M. Lundesgaard Eidahl for fyldige notater og fine bilder

Tirsdag den 30. april ble det arrangert åpen høring i Stortinget om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet). Norsk rettsmedisinsk forening var representert ved Bjørn Østberg, og styremedlem Kristen Rasmussen representerte NTNU/St Olavs hospital, Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

Program:
13.30 - 13.35 ADVOKATFORENINGEN
Anders Brosveet, advokat
Martin Nielsen, rådgiver
13.35 - 13.40 RIKSADVOKATEMBETET
Tor-Aksel Busch, riksadvokat
13.40 - 13.50 Felles spørsmålsrunde
13.50 - 14.15 Felles høring
13.50 - 13.55 DET JURIDISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN
Linda Gröning , professor
13.55 - 14.00 UNIVERSITETET I OSLO, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT
Aslak Syse, professor emeritus
14.00 - 14.05 TIDL. SEKRETÆR I TILREGNELIGHETSUTVALGET
Anders Løvlie , førsteamanuensis
14.05 - 14.15 Felles spørsmålsrunde
14.15 - 14.20 Pause
14.20 - 14.45 Felles høring
14.20 - 14.25 RESSURSENHET V27, BETANIEN SYKEHUS, BETANIEN BUP BERGEN
Øystein Grov, overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
14.25 - 14.30 ST. OLAVS HOSPITAL, AVDELING BRØSET
Karl Heinrik Melle, spesialist i psykiatri
14.30 - 14.35 NTNU/ST OLAVS HOSPITAL, KOMPETANSESENTERET FOR SIKKERHETS-, FENGSELS- OG RETTSPSYKIATRI
Kirsten Rasmussen, professor
14.35 - 14.45 Felles spørsmålsrunde
14.45 - 15.15 Felles høring
14.45 - 14.50 SENTRAL FAGENHET FOR TVUNGEN OMSORG
Svein Øverland, leder
14.50 - 14.55 NORSK RETTSMEDISINSK FORENING
Lars Uhlin-Hansen, leder, professor i rettsmedisin, UNN
Bjørn Østberg, nestleder, psykiater
14.55 - 15.00 KOMPETANSESENTER FOR SIKKERHETS, FENGSELS- OG RETTSPSYKIATRI, REGION NORD (SIFER NORD)
Erlend Bugge, psykiater/leder sifer nord
Georg Høyer, professor emeritus
15.00 - 15.05 INFORMASJONSSENTERET HIERONIMUS
Arve Kirkevik
15.05 - 15.15 Felles spørsmålsrunde

Den 20. mars arrangerte Norsk Rettsmedisinsk forening seminar med tema «Rettsmedisinsk sakkyndighet». Arrangementet ble avholdt i festsalen i velferdsbygget på Gaustad sykehus i samarbeid med kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri. De om lag 130 deltakere inkluderte representanter fra utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, og inkluderte leger, psykologer, jurister, fagfolk fra naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.

I forbindelse med 25 år markering av Norsk Rettsmedisinsk Forening innledet Harald Strand seminaret på vegne av riksadvokaten med et jubileumsforedrag med tittelen; «sakkyndighetens betydning for rettsstaten». Resten av formiddagen ble viet til tema: hvordan kan tvil knyttet til den sakkyndiges vurdering og konklusjoner formidles i retten uten å skape unødig tvil. Det var mange innlegg fra jurister og representanter fra domstolene som belyste utfordringene med både bruk og forståelse av rettsmedisin i retten.

Etter lunsj fortsatte seminaret med en faglige rettsmedisinske sesjonen. Innledere dekket flere emner innen rettsmedisinske fag og belyste både styrker og svakheter i de ulike fagdisiplinene.

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt hvor de ulike problemstillingene ble diskutert mer detaljerte.

Rett før jul 2018 møttes kollegaer, samarbeidspartnere, venner og familie av Åshild Vege på Soria Moria Konferansesenter for å markere at hun hadde fylt 67 år. Et fagseminar skulle gi et bilde av Åshilds virke gjennom nesten 27 år ved Rettsmedisinske institutt, Universitetet i Oslo og Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus.  Rettsmedisin er et samfunnsmedisinsk fag som forutsetter kunnskap i patologisk anatomi, innsikt i toksikologi, genetikk, mikrobiologi, kriminalteknikk og jus. En rettsmedisiner må kombinere kunnskap om skademekanismer, sykdommer og ruspåvirkning for å forstå en hendelse. Det krever tverrfaglighet, noe Åshild har sett klart gjennom sin karriere.  Åshild har vært pådriver for at rettsmedisin skal bli egen spesialitet. Kanskje ville man tro at det ikke var så nødvendig for henne selv som er spesialist i patologi, spesialist i medisinsk mikrobiologi samt har spesialutdannelse i barnepatologi. Kanskje nettopp derfor er det ingen som klarere enn Åshild ser forskjellen på rettsmedisin, som hun har viet 27 år av sitt liv til, og de andre spesialitetene. Åshild «ser» hvem som kan bli rettsmedisinere og hvem som passer bedre i et annet laboratoriefag. Åshild har mange høyt profilerte saker på sin merittliste: Orderud-saken, Baneheia-saken, Christoffer-saken, Benjamin-saken og mange andre. Hun arbeidet med identifisering etter tsunamien i Thailand og etter 22. juli-terroren. Sin doktoravhandling og mesteparten av sin vitenskap har Åshild viet plutselig uventet barnedød. Det føltes derfor riktig at generalsekretær Trond Mathiesen, Landsforeningen uventet barnedød, hadde det første innlegget i seminaret.

Generalsekretær Trond Mathisen fra Landsforeningen Uventet Barnedød foreleser for
70 seminar-deltakere

Han stilte spørsmålet: Kan sakkyndighet være omsorg? Familier der Åshild utførte dødsstedsundersøkelse eller hadde samtaler med etter obduksjonen, kan bekrefte at det er tilfellet. Foreldre som har funnet barnet sitt plutselig og uventet dødt uten at det kunne forklares medisinsk eller på annen måte, har uendelig mange spørsmål. Her kommer den solide fagpersonen Åshild inn. Foreldre har blitt lettet for mye unødig skyldfølelse i samtale med Åshild. Fremfor alt har de merket hennes brennende ønske om å finne årsaken til disse gåtefulle dødsfallene. De har følt at Åshild var på deres lag.

Åshild har veiledet mange stipendiater til doktorgrad og ikke minst lært opp leger i faget rettsmedisin. En tidligere stipendiat og nær medarbeider av Åshild gjennom mange år, seksjonsleder dr med Marianne Arnestad, snakket over tema: Toksikologiske funn ved barnedødsfall. Marianne har en unik bakgrunn for sitt arbeid med dette tema med sin erfaring med barneobduksjoner.

Åshilds hadde et særlig hjerte for barnepatologi og derfor var det naturlig at hennes kollega fra tiden som professor i Trondheim, Christina Vogt, foredro om medfødte hjertefeil. Åshilds tidligere stipendiat Arne Stray-Pedersen snakket om fremtiden for faget rettsmedisin. Arne har ledet planlegging og implementering av CT-skanning ved rettsmedisinske obduksjoner og er ledende på dette området. Arne gav også en oversikt over andre områder der rettsmedisinen «tørster» etter mer forskning og fagutvikling.

To andre kollegaer som Åshild har vært med å veilede er forsker dr philos Siri Hauge Opdal og forsker Ph.D. Linda Ferrante. «Hva har vi lært av 30 år med SIDS-forskning», spurte Siri? En god del, men vi har ikke ballen helt i mål! Åshild bygget grunnmuren for SIDS-forskningen ved Rettsmedisinsk institutt: Hun var sentral i utviklingen av felles nordiske kriterier for klassifiseringen av plutselig uventet barnedød. Mye tidligere forskning var hemmet av at man ikke definerte krybbedød godt nok. Flere studier sammenlignet «epler med bananer» fordi diagnosekriteriene var uklare.

På den diagnostiske grunnmuren er siden den immunologiske og den genetiske SIDS-forskningen bygget opp. Åshild er sentral i det internasjonale forskningsnettverket som møtes på Soria Moria hvert år, og der Seksjon for rettsmedisinske undersøkelse av barn er et nav eller «hub» som det heter på utenlandsk. Linda Ferrante pekte på veien videre og hvilke enorme utfordringer og muligheter som ligger i moderne genteknologi. Det burde være mulig å løse SIDS-gåten!  Kunstnerisk innslag til ære for Åshild var sang av mezzosopran Tunde Gaspar akkompagnert av sin mann Gabor Nagi. En vidunderlig konsert. Høydepunktet var kanskje O’helga natt. Dette varmet Åshild da hennes far, Ørnulf Vege, som var operasanger pleide å synge denne sangen i kirken hver jul.

Kollega og professor Kari Ormstad hadde et underholdende innlegg om hverdagsliv ved rettsmedisin i Oslo. Hun gav slående karakteristikker av Åshild: en meget from person hvis sterkeste kraftuttrykk er «huttetu». Men, sa Kari: «det er stål under lammepelsen hennes.» Der traff nok Kari spikeren på hodet. Født med en alvorlig hjertefeil, og en av de første i Norge som ble totalt korrigert for Fallots tetrade, og med tallrike operasjoner senere, har hun gjennomført en karriere i medisinen som det står den største respekt av. Hennes drøm var å bli barnelege, men en slik vaktbelastning var ikke mulig på grunn av helsen. Så ble hun allikevel barnelege på et overordnet plan gjennom sitt arbeid og sin forskning på plutselig uventet barnedød.

Listen med hilsener var lang. Fra Oslo Universitetssykehus: Truls Simensen. Fra Universitetet i Oslo: Vigdis Vindenes. Fra Barnerøntgen: Lil-Sofi Ording Müller. Fra politiet: Sølvi Agnete Olstad, Fra Norsk Rettsmedisinsk Forening: Bjørn Østberg. Fra Den Rettsmedisinsk Kommisjon, Sekretariatsleder Johan Flem Kalheim. Fra Ullevål sykehus, nær kollega i barnepatologi: Borghild Roald.

Fra medisinerstudenter som Åshild har et spesielt hjerte for en fikk hun en dypt følt hilsen fra Bjørg Eline Gjerløv: « Vi er mange, hundrevis, som kunne stått her i dag og sagt noe om hva du har betydd for legestudenter i Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo, de siste 20 årene». Legestudenter er som andre mennesker, de trenger noen å snakke med når livet blir bratt. Og i denne samtaletjenesten har Åshild vært en viktig ressursperson.. Gjennom 17 år har Åshild vært sammen med rundt 170 studenter på lang helg i Hallingdal i regi av Kristelig legeforening. Hun har holdt seminar, og vært tilgjengelig for samtaler med studentene hele denne helga. Folk har skrevet seg på lister for å få snakke med henne om personlige ting. Åshild inviterer også studenter hjem til seg på kveldsmat. Nåværende og tidligere Studentene beskriver henne som pliktoppfyllende inntil det selvutslettende, «oppriktig engasjert i oss studenter», «alltid tilstedeværende på en god måte, jeg føler virkelig at hun ser meg», varm personlighet, «Åshild er utholdende, og dermed et godt forbilde for vår generasjon som er vant til å shoppe rundt, gjøre raske endringer og ikke ha all verdens tålmodighet» Åshild, HENNE kan vi stole på.»

Overlege Bjørg Eline Gjerløv hilser Åshild fra nåværende og tidligere legestudenter

Åshild har også en særlig omsorg for de yngre legene ved avdeling for rettsmedisinske fag. Hun bruker mange timer i uken på å gjennomgå mikroskopiske funn med dem. Dette har hun også lovet å fortsette med etter at hun nå har blitt pensjonist. To dager i uken er hun konsulent for blant annet å supervisere i mikroskopi. En av de yngre legene, Silje Osberg, brøt inn under en av hilsnene: «Vet dere at Åshild og jeg synger sammen når vi gjennomgår saker i diskusjonsmikroskopet?» Det visste vi ikke. Men vi vet at Åshild er svært musikalsk og kunstnerisk begavet. Vi unner henne å bruke mer tid på sine kunstneriske evner!
Likevel, ser vi enige med kollega Kari Ormstad sin avsluttende hilsen: «Det er en meget god ting at Åshild vil fortsette å være en del av fagmiljøet. Må hun blomstre lenge!»

Torleiv Ole Rognum

NRF

Norsk Rettsmedisinsk Forening

n.r.f.rettsmedisin@gmail.com – www.rettsmedisin.org

SEMINAR OM «RETTSMEDISINSK SAKKYNDIGHET»

Onsdag 20. mars 2019 – Festsalen, Velferdsbygget Gaustad sykehus, Oslo

Arrangører av seminaret: Norsk Rettsmedisinsk Forening og Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Sør-Øst.

Inviterte deltagere: Utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, herunder leger, psykologer, jurister, fagfolk i naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.

PROGRAM

09.00 REGISTRERING OG KAFFE

10.00 Sakkyndighetens betydning for rettsstaten

Harald Strand, Førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet
Jubileumsforedrag i forbindelse med 25 år markering av stiftelse av Norsk Rettsmedisinsk forening

11.00 Hvordan kan tvil knyttet til den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner formidles til retten uten å skape unødig usikkerhet?

• Tor Langbach, tidligere direktør ved Domstoladministrasjonen

• Jørn Sigurd Maurud, førstestatsadvokat og embetsleder ved Oslo statsadvokatembeter

• Ulf Stridbeck, professor i strafferett ved Universitetet i Oslo

• Kim Heger, dommer ved Oslo tingrett

• Siv Hallgren, tidligere forsvars- og bistandsadvokat, nå leder av Gjenopptakelses-kommisjonen                                                                                                                                                  

• Marijana Lozic, forsvarsadvokat og fast forsvarer ved Oslo tingrett og Borgarting Lagmannsrett                                                                                                                                                

• Martine Aurdal, debattansvarlig og kommentator i Dagbladet

13.30 LUNSJ

14.15 Peter Gill, professor i rettsgenetikk ved Universitetet I Oslo: Reasons for miscarriages of justice
Gill var en av de første til å ta i bruk DNA profilering som bevis i straffesaker og har vært sakkyndig i en rekke profilerte saker i flere land, se nærmere beskrivelse på www.rettsmedisin.org.

Berit Schei, professor ved NTNU og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer: Usikkerhet i tolkning av underlivsfunn i seksuelle overgrepssaker

Lars Uhlin-Hansen, professor i rettsmedisin ved Universitetet i Tromsø: Dødsårsaken antas å være ...

Karl Heinrik Melle, leder av Den rettsmedisinske kommisjon, spesialist i psykiatri og overlege ved St. Olavs hospital: Kan det være fare for at usikkerhet og sakkyndig tvil underkommuniseres i retten?

16.00 Avsluttende paneldebatt ledet av Tor Langbach

17.00 Avslutning av seminar

17.00 – 18.00 Generalforsamling i Norsk Rettsmedisinsk Forening

Seminaret er søkt godkjent av Den norske legeforening som 6 tellende kurstimer i valgfri del for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning for spesialitetene Patologi, Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Radiologi, Allmennmedisin, Samfunnsmedisin, Klinisk farmakologi, Medisinsk genetikk, Psykiatri, Barne- og ungdomspsykiatri, Nevrologi og Barnesykdommer. Seminaret er søkt godkjent av Norsk psykologforening tellende som fritt spesialkurs/vedlikeholdskurs i spesialistutdanningen for psykologer. Felles søknad om godkjenning av etterutdanning for advokater vil bli sendt til Advokatforeningen i etterkant av avholdt kurs.

Påmelding: snarest mulig og senest innen 11.03.2019. Kursavgift på 750 kr (medlemmer NRF 600 kr) innbetales til kontonr: 1503.24.29057. – Meget viktig: merk betalingen med navn!

PROFIL

Peter Gill er en pioner innen rettsgenetikken. Sammen med Alec Jeffrey var han den første til å ta i bruk DNA profilering som bevis i straffesaker på midten av 1980-tallet. Han har hatt stor betydning for utvikling av rettsgenetikken på verdensbasis og har vært sakkyndig i en rekke profilerte saker, inkludert Monika-saken i Bergen for et par år siden. I den såkalte Amanda Knox saken var Gill kritisk til hvordan DNA-funnene ble brukt som bevis, noe som hadde stor betydning for at Knox senere ble frikjent for drapet på sin venninne. Gill er også kjent for at han på oppdrag fra Russiske myndigheter på 1990-tallet kunne identifisere levningene etter Tsar familien ved hjelp av DNA-teknologi. Han har nylig utgitt boken «Misleading DNA evidence: Reasons for Miscarriages of Justice».

Innkalling til årsmøte i Norsk Rettsmedisinsk Forening

Tid: kl. 17:00 - 18:00 den 20. mars, 2019

Sted: Festsalen, Velferdsbygget Gaustad sykehus, Oslo

Saksliste sendes ut senere.

Cand.med. Cecilie Hasselø Thaulow at Institute of Clinical Medicine will be defending the thesis "Metabolites of heroin in post-mortem samples: The pharmacokinetic interaction with ethanol and measurements in several different matrices" for the degree of PhD.

Time and place: Feb. 19, 2019 1:15 PM, Gamle festsal, Domus Academica (Urbygningen), Karl Johans gate 47

Adjudication committee

First opponent: Professor Henrik Druid, Karolinska University Hospital, Department of Oncology- Pathology, Sweden

Second opponent: Professor Ola Dale, NTNU – Norwegian University of Science and Technology

Third member and Chair of the adjudication committee: Associate Professor Marianne Klemp, Faculty of Medicine, University of Oslo

Chair of the Defence

Pro-Dean for Research Jens-Petter Berg, Faculty of Medicine, University of Oslo

Principal Supervisor

Researcher Vigdis Vindenes, Faculty of Medicine, University of Oslo

Summary

Heroin-related deaths are frequently dealt with in forensic medicine, and the toxicological interpretation of such deaths can be challenging. Although ethanol is often detected, the interactions between ethanol and heroin are not completely understood. Toxicological analyses are routinely performed in peripheral blood, but in some autopsies blood is not available due to e.g. decomposition or severe injuries.

This thesis aimed to investigate if there is a pharmacokinetic interaction between ethanol and the metabolism of heroin, and also if measurements of heroin metabolites in several alternative post-mortem matrices other than peripheral blood can be useful in the toxicological assessment of heroin-related deaths. The included studies were based on toxicological analyses performed in post-mortem cases.

The findings indicate that ethanol inhibits two steps in the metabolism of heroin; the hydrolysis of the first heroin metabolite, 6-acetylmorphine (6-AM), to morphine, and the glucuronidation of morphine. Such a pharmacokinetic interaction may complicate the combined use of heroin and ethanol more than what is expected from the pharmacodynamic interaction alone.

In most cases, the morphine concentrations measured in cardiac blood, pericardial fluid, and psoas and lateral vastus muscle were comparable with concentrations in peripheral blood. In addition, roughly the same differences between rapid and delayed deaths in several alternative matrices, as previously described in peripheral blood, were found. Analyses in alternative matrices were also useful in differentiating between intake of heroin and codeine in many cases.

The findings can contribute to better understanding and improved interpretation of toxicological findings in heroin-related deaths. Still, as divergent results were found in some cases throughout the studies, the evaluation of toxicological findings should always be performed with great caution.

Innkalling til årsmøte i Norsk Rettsmedisinsk Forening

Tid: kl. 16:30 den 20. mars, 2019

Sted: Festsalen, Velferdsbygget Gaustad sykehus, Oslo

Saksliste sendes ut senere.

Seminar om rettsmedisinsk sakkyndighet

Tid: kl. 9:30-16:00 den 20. mars, 2019

Sted: Festsalen, Velferdsbygget Gaustad sykehus, Oslo

I forbindelse med årsmøtet arrangerer vi et faglig seminar. Seminaret vil ha hovedvekt på hvordan tvil knyttet til den sakkyndiges vurderinger/konklusjoner kan formidles til retten uten å skape unødig usikkerhet. Seminaret starter kl. 9:30 med at Riksadvokaten holder et jubileumsforedrag i forbindelse med at det er 25 år siden NRF ble stiftet. Selve årsmøtet vil avholdes kl. 16:30-18:00. Nærmere informasjon om seminaretsendes ut senere. Vi oppfordrer dere til å sette av den 20. mars, samt å følge med på vår fine hjemmeside.

Vi benytter også denne anledningen til å ønske alle våre medlemmer en fredfylt jul og et godt nytt år!

Styret i Norsk rettsmedisinsk forening

En gledelig begivenhet det siste året er at Norsk Rettsmedisinsk Forening er kommet i siget igjen.

Foreningen har hatt flere glansperioder, den første midt på 1990-tallet. Foreningen tok opp aktuelle saker i tiden og arrangerte diskusjonsmøter, bl.a. om rituell mishandling av barn, om utdannelsen av rettsmedisinere, om samarbeidet mellom jurister og sakkyndige, og mellom politietterforskere og sakkyndige.

Fra 1995 utgav foreningen et eget tidsskrift: Nordisk Rettsmedisin, med opptil 4 numre i året. I 1998 ble navnet endret til Scandinavian Journal of Forensic Science og publiserte artikler på engelsk. Tidsskriftet fungerte som kommunikasjon mellom de nordiske lands rettsmedisinske foreninger. Bladet ble ikke sjelden sitert i pressen, f.eks. da professor Hans Petter Hougen beskrev Karl XII av Sveriges fall ved Fredriksten Festning. Var det en norsk kule eller svensk? Analyse av den eksumerte hodeskallen gav kanskje svaret?

En artikkel om hevingen av det svenske spionflyet som forsvant i Østersjøen in 1952 vakte oppmerksomhet. Likeledes artiklene om massakren av norske fiskere ved Hopseidet 6. mai 1945, utført av mannskapet på en tysk ubåt. Mysteriet om stortingsmannen Nils Trædal som i 1948 døde etter fall fra et vindu mens han var dypt involvert i forhandlingene om norsk NATO-medlemskap og hadde holdt minnetale over president Masaryk som også døde etter fall fra vindu i Praha. Nevnes må også artikkelen om Kai Holst, motstandsmannen som ble funnet skutt i Stockholm i juni 1945, og Per Holcks artikkel om leger som mordere.

Rettsmedisinsk institutt i Oslo hadde hovedansvaret for redaksjonen av tidsskriftet i 17 år, frem til 2012. I 2012 ble tidsskriftet flyttet til København og fikk et mere tungt vitenskapelig preg. Tidsskriftet blir stadig publisert, men nå i elektronisk versjon.

Norsk Rettsmedisinsk Forening nedsatte i 1994 en arbeidsgruppe for å utarbeide en utdannelse for sakkyndige i rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Utvalget bestod av Olav Anton Haugen, Leif Jørgensen, Inge Morild, Sidsel Rogde og Torleiv Ole Rognum. Utvalget konkluderte med et konkret forslag til spesialistutdanning, analyserte behovet for faste stillinger i rettsmedisin samt for rekruttstillinger. Utvalget hadde oppfatning om hvordan utdannelsen burde organiseres og konkluderte med at det var behov for 10-20 stillinger i tillegg til dem man hadde på 1990-tallet. Det ble også stipulert et behov på 2 nye spesialister i faget per år.

Utredningen ble sendt på høring og man mottok et stort antall høringssvar fra Riksadvokaten, statsadvoktembetene, universitetene, fylkeslegene, og fra region- og sentralsykehusene. Riksadvokatens uttalelse har stadig gyldighet: Selv om det i dag utvilsomt utføres mye godt sakkyndighets arbeid, er det en generell svakhet at mange av fagpersonene som benyttes ikke har tilstrekkelig kunnskap om de særskilte krav som ligger i rollen. Skillet mellom terapeutisk tilnærmingsmåte og oppgaven som sakkyndig synes problematisk. Likeledes grenseoppgangen mot tema som ligger på siden av oppdraget eller utenfor eget ekspertområde. Mangelen på opplæring eller bevisst gjennomtenkning kan lett lede til at grunnlaget for sakkyndigvurderinger og konklusjoner blir uklart og, i verste fall er uten teoretisk eller vitenskapelig forankring. Dette skyldes normalt ikke manglende kompetanse på eget fagfelt, men er snarere en konsekvens av at vedkommende ikke har den rettsmedisinske «overbygningen». Høringssvaret var undertegnet av Georg Fredrik Rieber-Mohn, 28.01.1997.

Etter 22 år har vi ennå ikke noen spesialitet i rettspatologi og klinisk rettsmedisin, men det er lysning i horisonten. Stortingsrepresentant Olaug Bollestad har stilt spørsmål til helseministeren om hvordan det går med spesialiteten i rettsmedisin og Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet oppdrag om å utrede saken.

Som initiativtaker til Norsk Rettsmedisinsk Forening i 1993 er det en stor glede å se at foreningen revitaliseres. Jeg håper at den vil samle riktig mange med tilknytning til faget, og også nabofagene og brukerne av rettsmedisinske tjenester. Vi trenger diskusjoner om de sakkyndiges rolle og om sakkyndighet generelt. Rettsmedisinsk sakkyndighet er en grunnmur i enhver ordnet rettsstat.

Torleiv Ole Rognum

professor emeritus

Torsdag 25. oktober ble første møte i det nyetablerte fagnettverket i regi av Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helse Sør-Øst (KPS) avholdt i samarbeid med de sikkerhetspsykiatriske miljøene i Helse Sør-Øst. Hovedmål for nettverket er å etablere tettere kontakt og samarbeid i sikkerhetspsykiatrien, fokusere på miljøterapi og inspirere til utvikling. Nettverket vil samles to ganger pr år. Høstmøtene vil foregå i Oslo og vår-møtene vil rullere på de enkelte sikkerhetsavdelingene.

Møtet ble innledet av leder for KPS Carl Fredrik Haaland, som ønsket velkommen til det nye nettverket og betydningen av det. Han poengterte at dette er et svært godt og viktig initiativ, som kan bidra til både faglig utvikling og tettere samarbeid mellom Kompetansesenteret Sør-Øst og sikkerhetsavdelingene. Leder for nettverket, Gunnar Eidhammer orienterte om organisering, forankring og målsetting med nettverket og Stål Bjørkly holdt hovedinnlegget. Han snakket om klinisk implementering av den kunnskapen man får på VIVO utdanningen, utfordringer og muligheter med særlig fokus på miljøterapeutiske forhold.

Alle sikkerhetsavdelingene som var representert holdt korte innlegg om egen drift med faglig/miljøterapeutisk fokus. Det var svært positive tilbakemeldinger fra deltagerne, og flere mente at det var behov for et slikt nettverk. Flere pekte på fordelen med å ha et felles møtepunkt to ganger pr år og ikke minst det å få lavere terskel for å kunne kontakte hverandre i hverdagen. Samtlige sikkerhetsavdelinger i HSØ deltok, unntatt Vestfold og Telemark, som ikke hadde anledning denne gangen.

Sikkerhetsavdelingene på Sørlandet, Østfold, Vestre Viken, A-hus, OUS - Gaustad, OUS - Dikemark (LS), OUS - Dikemark (RSA) og Innlandet. Det ble laget en kontaktliste, som KPS skal distribuere, slik at avdelingene kan kontakte hverandre og få tettere samarbeid, noe som også ble etterspurt. Neste samling skal gjennomføres på RSA våren 2019.

I juni 2013 ble rapporten «Rettspsykiatri – organisering, forskning og utdanning levert av en arbeidsgruppe, ledet av Helse- og omsorgsdepartementet, med deltagelse fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helsedirektoratet. Rapporten dannet grunnlag for pilotprosjektet «Utvikling av norsk rettspsykiatri».
Midlertidig rettspsykiatrisk enhet (MRE) ble etablert ved St. Olavs hospital, avdeling Brøset januar 2015, som ledd i pilotprosjektet.

I mars 2018 etablerte Helse- og omsorgsdepartementet «Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet» (NERS) som landsdekkende enhet etter modell av MRE.

Offisiell åpning av NERS skjedde tirsdag den 30. oktober 2018 på avdeling Brøset, St. Olavs hospital med deltakelse blant annet av statssekretærer fra Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

DNA i politiarbeid. Nye metoder, nye problemstillinger

Bioteknologirådet arrangerte 1/11-2018 et åpent møte om bruk av nye typer DNA-analyser i rettsgenetikken. Tema for møtet var «Ny DNA-teknologi kan gi politiet flere muligheter i etterforskningen. Hva er ulempene? Hvordan bør teknologien brukes i Norge?

Det var stor interesse for møtet med over 220 påmeldte. Møtet ble arrangert i ærverdige lokaler i Universitets festsal. Kristin Halvorsen innledet møtet og snakket blant annet om bioteknologirådets engasjement rundt temaet nye DNA analyser i politiarbeid, og belyste muligheter og utfordringer.

Gjennom flere innledere ble ulike aspekter ved innføring av nye typer analyser belyst. Det var spesielt fokus på predikering av synlige trekk basert på DNA analyser, og nye typer slektskapssøk i politiets databaser og i åpne slektskapsdatabaser hvor folk frivillig sender inn DNA-prøve fra seg selv.

Ved hjelp av ny teknologi, såkalt genomsekvensering, leter forskere etter genetiske markører som kan si noe blant annet om en persons sannsynlige alder, høyde, hår-, øyen- og hudfarge og etnisitet (genetisk opphav).

Paneldebatt med spørsmål fra salen ble ledet av Kristin Halvorsen. Det var enighet i panelet om at den teknologiske utviklingen i dette feltet går svært fort og at nye analyseteknologier kan være nyttig i politiarbeid, men juridiske og etiske problemstillinger bør utredes. Det er viktig at det kommer på plass et lovverk som regulerer bruken av denne typen analyser i Norge.

Les mer om bakgrunn for møtet her

Bioteknologirådet sendte 01/11/2018 en uttalelse om bruken av de nye analysene til Justis- og beredskapsdepartementet. Rådet er i stor grad positiv til at nye teknologien tas i bruk i politietterforskningen.

Dansk selskap for rettsmedisin arrangerte 1.-3. november årsmøte med tema «drapssaker». Det var ca 160 deltagere, hvorav 15 kom fra Norge (Oslo, Stavanger og Tromsø). Omtrent 1/3 av møtedeltagerne var fra dansk politi/påtalemyndighet. Flere «store» drapssaker ble grundig belyst og utfordringer vedrørende etterforskning og rettsmedisinske undersøkelser ble diskutert. Det var kanskje spesielt interessant å få innsikt i de rettsmedisinske utfordringene i den såkalte «Ubåt-saken». Interessant var det også å høre professor Bertrand Ludes fra det rettsmedisinske instituttet i Paris fortelle om terrorangrepene i Paris i 2015, hvor han la mest vekt på utfordringene vedrørende identifisering av de drepte. En halv dag var satt av til vitenskapelige foredrag om ulike rettsmedisinske tema. Christian Lycke Ellingsen var den eneste norske deltager som holdt foredrag. Han redegjorde for en studie han hadde gjennomført sammen med Siri Jensen og Per Hoff-Olsen hvor tema var selvdrap i Norge i perioden 1995-2015. Christian var ikke snauere enn at han vant prisen for beste foredrag. I tillegg til ære og berømmelse fikk han en pengepremie på DKR 5000! Årsmøtet avspeiler en velfungerende dansk rettsmedisinsk forening som står som et forbilde for oss i Norge. Norske rettsmedisinere er heldige som har mulighet til å nyte godt av det arbeid danskene legger ned i å arrangere sine årlige møter.

Lars Uhlin-Hansen

Utvalget skal gjennomgå saker med drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner. Hensikten er å avdekke om, i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av disse sakene. Utvalget skal gi anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller forebygges og forhindres.

Mulige eksempler på systemsvikt kan være manglende eller mangelfull samhandling eller kommunikasjon mellom tjenester, mangelfullt regelverk, svak forståelse av eksisterende regelverk, manglende kunnskap, organisasjonskultur, at essensielle tjenester eller samordningsmekanismer er fraværende, eller andre forhold. Utvalget skal blant annet se på hvordan svikt kan oppstå i og mellom ulike etater, sektorer og nivåer.

Det tas sikte på å fremme et lovforslag for å gi tilstrekkelig tilgang til taushetsbelagte opplysninger til utvalget og utvalgets sekretariat. I forbindelse med lovforslaget vil det bli foretatt en nærmere avgrensning av hvilke saker utvalget skal kunne vurdere, hvilke taushetsbelagte opplysninger som skal kunne innhentes fra hvilke tjenester/etater, og hvordan taushetsbelagt informasjon skal behandles.

I tillegg til å vurdere saker og i den forbindelse saksdokumenter fra relevante tjenester, skal utvalget benytte seg av andre kilder til kunnskap, for eksempel:

• Relevant forskning i Norge og internasjonalt

• Arbeider fra beslektede utvalg og ekspertgrupper

• Informasjon om relevante tjenester i Norge og andre land

I tillegg til skriftlige kilder, kan utvalget innhente informasjon gjennom intervjuer. Utvalget kan bestille delutredninger fra forskningsmiljøer eller andre fagmiljøer.

Utvalget skal levere en NOU innen utgangen av september 2019, med åpning for forlengelse til mars 2020.

DE TAUSE VITNENE

Du har sikkert sett på krimserier der folk går rundt på et åsted med hvite kjeledresser, sko poser, engangshansker, munnbind og hårnett. Jeg er en av dem – bare i virkeligheten. Jeg er kriminaltekniker på Kripos, og min jobb er å få åstedet til å fortelle hva som har skjedd. På et foredrag jeg en gang holdt sa jeg at jobben min var å få «de tause vitnene» til å snakke. Vi kriminalteknikere jobber på vegne av de tause. Både de som har blitt fratatt muligheten til å snakke for seg, og de tause sporene som forteller sannheten om hva som faktisk skjedde på åstedet. De tause vitnene lyver aldri. Det har vært mange våkenetter der jeg har ligget og grublet på om det har vært noe jeg har oversett. Har jeg tolket sporene riktig? Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Har jeg gjort noen urett? Men jeg har aldri angret på yrkesvalget mitt. Tilfredstillelsen når jeg kan gi de pårørende et svar, når jeg kan stå i retten og legge frem entydige spor som forteller hvem gjerningsmannen var, betyr mer enn nattlig tvil. Hva er så et åsted? Det er stedet hvor det har blitt begått en straffbar handling eller et sted en ulykke har inntruffet. Straffbare handlinger og ulykker skal etterforskes. Etterforskning dreier seg om å finne ut hva som har skjedd. Etterforskning deles tradisjonelt inn i teknisk og taktisk etterforskning. Teknisk etterforskning er kriminalteknikk, mens taktisk etterforskning er ordinær politietterforskning, blant annet avhør av vitner og mistenkte. Nå for tiden er det mange tidligere taktiske etterforskere som uttaler seg om kriminalsaker i media. Det er sjelden du hører at en kriminaltekniker sier noe offentlig. Mitt mål er å gi kriminalteknikken en stemme – gi dere et innblikk i hva det vil si å være kriminaltekniker på Kripos og komme på innsiden av sperringene der de hvite kjeledressene beveger seg. Jeg ønsker ikke å skrive en lærebok i kriminalteknikk for studentene på Politihøgskolen, og heller ikke en lærebok for kjeltringer om hvordan man unngår å avsette spor. Da jeg startet for 30 år siden, var det lavt nivå på kriminalteknikerne i politidistriktene. Ofte var det en eller to av de eldste tjenestemennene som var satt til dette arbeidet. De var på slutten av karrieren, uten noe særlig motivasjon eller utdanningstilbud. Slik er det heldigvis ikke lenger. I dag er det over to hundre dedikerte og hardtarbeidende kriminalteknikere rundt omkring i Norge. Jeg håper denne boka kan være et bidrag til at flere får øynene opp for faget vårt. Jeg har vært heldig og opplevd mye i min tid i politiet. Jeg har blant annet jobbet som norsk liaison i Roma i forbindelse med flyktningestrømmen til Europa, jeg har vært på oppdrag for FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) i Pakistan og jeg har antakelig vært innom alle land i hele Europa på kriminaltekniske møter og konferanser. Men denne boka handler om noe langt mer spennende enn det, den tar for seg hverdagen som kriminaltekniker. Jeg har skrevet mye om de psykiske belastningene en kriminaltekniker blir utsatt for. Om det å være med på obduksjoner og om det å utføre identifiseringsarbeid ved store ulykker. Det har jeg gjort fordi et av spørsmålene jeg oftest får er: «Hvordan var det egentlig?». Jeg har tatt sjansen på å gi deg som leser mine innerste tanker om hvilke psykiske belastninger det gir å ha en slik jobb. En god venn fortalte meg en gang at da han var liten, var han redd for døde mennesker. Kanskje var han redd det kunne finnes spøkelser. Han fortalte det til morfaren sin, og jeg glemmer aldri hva morfaren svarte: «Det er ikke de døde som er farlige, det er de levende.» Leser du boka, skjønner du kanskje hva han mente.

Håvard Haftor Arntzen, sommeren 2018

På seksjonen for rettsgenetikk i straffesaker ved avdeling for rettsmedisinske fag (Oslo universitetssykehus) er en av hovedoppgavene å identifisere hvem det er DNA fra i prøvene fra spormateriale innhentet av politiet. Dette utføres ved sammenligning av en DNA-profil fra et spor med DNA-profilen til impliserte personer. DNA-profilen er resultatet av en analyse av utvalgte områder på DNA-molekylet (markører) som viser variasjon mellom ulike individer der informasjon fra ti markører ansees å være individspesifikk. Antall markører som benyttes for slik sammenligning er i dag 17 markører, men antallet vil øke til 27 i 2019 i hovedsak pga internasjonale databasesøk. En sak kan bestå av alt fra en til flere hundre prøver, og ofte vil det bli et stort antall sammenligninger per sak, noe som er veldig tidkrevende manuelt.

Nå har Øyvind Bleka, forsker på avdeling for rettsmedisinske fag, laget det åpent tilgjengelige programmet CaseSolver som skal bidra til å gjøre sammenligning av DNA mer effektivt i sakssammenheng. Programmet strukturerer DNA-profilene automatisk slik at brukeren får en oversikt over sammenfallende DNA-profiler mellom ulike spor og impliserte personer. I tillegg har programmet også flere avanserte funksjonaliteter som kan understøtte fortolkning av kompliserte DNA-resultater der sporet kan inneholde DNA fra flere personer. Denne delen bygger på en modell kalt EuroForMix, der mengdefordelingen mellom de ulike DNA-bidragene i en prøve også tas i betraktning. Til sammen er de ulike funksjonalitetene i programmet med på å øke kvalitetskontrollen rundt sammenligningene. Både CaseSolver og programmet EuroForMix ligger gratis tilgjengelig fra websiden www.euroformix.com.

For å oppdatere våre medlemslister og sørge for at vi har korrekt informasjon om alle medlemmer i Norsk Rettsmedisinsk Foreninghar vi utviklet et kort innmeldingsskjema. Vi håper dere alle kan benytte linken under for å fylle ut skjemaet. Hvis det er noen som ikke kan åpne linken på grunn av brannmurer på PC kan dere løse det ved å åpne linken på mobil, nettbrett eller annen pc som ikke er tilknyttet tilgangsbegrensning.

---

NRF har fått vipps

Enklere betaling av medlemskontigent; nå kan man betale med Vipps! Hvis man velger denne betalingsmåten er det viktig å oppgi navn ved betaling. Vårt vippsnummer er; 19923 - Norsk Rettsmedisinsk Forening

Den rettsmedisinske kommisjon består av fire ulike rettsmedisinske grupper. Gruppene mottar sakkyndigerklæringer til kontroll fra ulike rettsmedisinske fagmiljøer, og det kan være gode faglige grunner for at erklæringene fra de ulike fagmiljøene får ulik utforming. Utgangspunktet for samtlige rettsmedisinske fag er imidlertid det samme, og derfor kunne de rettsmedisinske fagene i utformingen av erklæringene nærmet seg hverandre i større grad enn i dag.

Den rettsmedisinske kommisjon har nå utarbeidet dokumentet «Rettsmedisinske erklæringers form og innhold» som inneholder råd/retningslinjer for skriving av rettsmedisinske erklæringer. I dag er det ulik utforming på erklæringene fra de forskjellige fagmiljøene. Den rettsmedisinske kommisjon oppfordrer til en mer uniform utforming på erklæringene, noe dette dokumentet vil kunne bidra til. De forslag til erklæringsmaler som presenteres i dokumentet er relevant for de ulike rettsmedisinske disipliner.

Den rettsmedisinske kommisjon vil presisere at dette er utgangspunkter og ikke en uttømmende liste. Kommisjonen anbefaler likevel de sakkyndige å omtale disse punktene i sine erklæringer, og også følge oppsettets punktvise fremstilling.

Disputas: Merete Synnøve Vevelstad - Toksikologi

Cand.med. Merete Synnøve Vevelstad ved Institutt for klinisk medisin UiO og Avdeling for rettsmedisinske fag Ullevål sykehus vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): Para-methoxymethamphetamine (PMMA): A study of risk factors for fatal intoxication with emphasis on metabolite pattern and CYP genetics.

Prøveforelesning: 25. sept. 2018 kl 10:15, Auditoriet 1.etg Kreftsenteret, Ullevål sykehus, Kirkeveien 166

Disputas: 25. sept. 2018 kl 12:15, Auditoriet 1.etg Kreftsenteret, Ullevål sykehus, Kirkeveien 166

Bedømmelseskomité

1. opponent: Professor Robert Kronstrand, Institutionen för Medicin och hälsa, Medisinska fakulteten, Linköpings universitet, Sverige. 

2. opponent: Førsteamanuensis Joachim Frost, Institutt for klinisk molekylærmedisin, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim.

3. medlem av bedømmelseskomiteen: Professor Hege Thoresen, Avdeling for farmakologi, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. 

Hovedveileder

Overlege dr.med. Marianne Arnestad, Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus

Para-methoxymethamphetamine (PMMA): A study of risk factors for fatal intoxication with emphasis on metabolite pattern and CYP genetics.

PMMA (para-metoksymetamfetamin) er av ukjent årsak mer giftig enn MDMA (ecstasy). I sin avhandling har Vevelstad og medarbeidere studert risikofaktorer for dødelig PMMA-forgiftning, med hovedvekt på genetisk variasjon i CYP enzymer, PMMA metabolittmønster og dannelse av aktive metabolitter. Blodprøver fra døde og levende PMMA-misbrukere ble analysert med henblikk på CYP genotype, PMMA og relevante metabolitter, og tilgjengelig saksinformasjon ble sammenlignet. Videre ble det utført in-vitro-studier i humane levermikrosomer (HLM) av metabolittmønster for PMMA og MDMA, og betydning av CYP2D6 genotype. 

I 2010-2012 ble det registrert 27 PMMA-dødsfall i Norge, og en rekke misbrukstilfeller hos levende. Enzymet CYP2D6 var viktig for dannelsen av de fleste metabolitter, men man fant ingen sammenheng mellom dødelig utfall og genotype hverken for enzymet CYP2D6, 2C9, 2C19 eller 3A5. Det ble vist at PMMA delvis metaboliseres til det reaktive katekolaminet dihydroksymetamfetamin i HLM, men i lavere mengde enn hva som dannes fra MDMA. 

De viktigste risikofaktorene for dødelig utfall var høy/gjentatt dosering av PMMA, samtidig bruk av (met)amfetamin eller heroin, søvn uten tilsyn av andre, og at brukerne var uvitende om inntak av PMMA da det selges som «amfetamin» eller «ecstasy».

Observerte forgiftningstegn var svært forhøyet kroppstemperatur, pustevansker, bevisstløshet, skjelving, kramper og hjertestans. Symptomene kan tilskrives den ekstreme økning av de naturlige signalstoffene serotonin og noradrenalin i hjernen, som utløses av høye doser PMMA. Kun én de avdøde var i live da helsepersonell ankom.

Budskapet fra studien er at stimulerende rusmidler kan inneholde PMMA, et lite rusgivende og giftig motedop som raskt gir dødelig forgiftning ved overdosering. Ved mistanke om forgiftning kreves det rask sykehusbehandling for overlevelse.

Under generalforsamlingen i februar ble det valgt nytt styre i norsk rettsmedisinsk forening. En av foreningens første oppgaver har vært å lage en hjemmeside og facebook-side som vi håper blir tatt godt imot av alle medlemmer, og de som interesserer seg for rettsmedisinske fag. På hjemmesiden vil du finne informasjon om de rettsmedisinske fagområdene, få tilgang til relevante dokumenter og lese om de siste aktivitetene innenfor de forskjellige fagområdene. Vi inviterer medlemmer til å bidra til innholdet på hjemmesiden ved å rapportere inn relevante nyheter, aktualiteter og publikasjoner som kan være nyttig å formidle. Det vil også være mulig å benytte websiden til å informere om fagrelaterte arrangement, disputaser, seminar, møter m.m dere mener kan være nyttig å promotere.  Vi håper rettsmedisin.org vil bli en felles arena for fagrelatert informasjon og aktivitet, og at den blir godt mottatt og flittig brukt.