Styret i NRF ønsker å rydde i medlemslistene og ønsker å få en oversikt over korrekt kontaktinformasjon til medlemmene. Hvis du har endret din epost adresse den siste tiden og ønsker å motta informasjon fra NRF, ber vi deg kontakte foreningen slik at vi får oppdatert listene våre.
Etter gjentatte utsettelser fikk vi endelig deltatt på den nordiske konferansen for rettsmedisin og rettstoksikologi. Island var vertskap og stilte med gode fasiliteter i Reykjavik.
Først fikk vi en introduksjon av både arrangør og nasjonal politikommisær på Island. Der fikk man høre litt om de utfordringer og forbedringer som har skjedd på Island de senere år. Første "Key Note" speaker var Dr. Sarah Willie som er toksikolog. Hun presenterte utfordringer i faget og hva som er fremtiden. Det ble særlig fokusert på bruk av hurtigtester i trafikksaker, men også muligheten av å gjøre analyser på ulike typer materiale.
Etter dette ble det parallelle forelesninger hvor man fikk frie foredrag fra ulike tema i rettstoksikologi i en sal og foredrag rettet mot rettsmedisin i den salen. Det ble presentert ulike foredrag i sesjoner som var forsøkt samlet etter tema. Det var flere norske prosjekter som ble presentert, både innenfor trafikksikkerhet, kasusrapporter hvor en forelder har tilstått ristebevegelser av barn og trender for rekvirering av rettsmedisinske obduksjoner i Trøndelag. Fra rettstoksikologi var det blant annet norsk bidrag hvor man hadde sett på konsentrasjoner av psykoaktive stoffer i opioidforgiftninger og sensitivitet av kliniske tester for å påvise ulike rusmidler.
Det var flere spennende foredrag i de ulike sesjonene med vidt spenn i temaer. I rettsmedisin ble det presentert foredrag innenfor traumatologi, unaturlig død og postmortal toksikologi. I rettstoksikologi var det tema om ulike rus- og legemidler, med fokus på nye psykoaktive stoffer og det ble presentert foredrag som omhandlet både metodiske aspekter og toksikologifunn ved ulike dødsfall. I mellom de ulike sesjonene fikk man god pause med forfriskninger og kaffe, samt kunne se på en rekke postere som presenterte ulike tema.
På kvelden var det åpningsseremoni på Reykjavik museum med litt mat og drikke, musikk og mulighet til å se på aktuell utstilling. Der fikk en også god mulighet for å utveksle gode samtaler og erfaringer på tvers av landegrensene.
Dag to startet med Dr. Roger W. Byard som snakket om to ulike tema; SIDS og påførte skader på barn.
Etter dette var det ulike frie foredrag med tema innenfor rettsantropologi, supplerende undersøkelser hvor man blant annet fikk høre om erfaringer med CT-maskin på obduksjonssalen ved Oslo universitetssykehus (OUS) og foredrag om drap og vold. Innenfor rettstoksikologi var det foredrag om analysemetoder med vekt på massespektometri, rusbruk og kjøring under påvirkning. Av norske bidrag var det en kasusrapport om LSD, eliminering av zopiklon i førerprøver og trender siste tiår i blodprøver tatt av bilførere.
Av de frie foredragene var det interessant å høre om identifisert levninger etter første verdenskrig, hvor det var flere utfordringer siden soldatene ikke hadde «dødsmerke». Fra Sverige fikk vi også høre erfaringer om hvordan de ulike institusjonene brukte konklusjonsgrader i sine rapporter. Til tross for standardisering var det fortsatt ganske store forskjeller på hvor sikkert man ordla seg i rapportene. Dette er særlig aktuelt i arbeidet med rettsmedisinsk obduksjonsmal, hvor dette temaet har vært diskutert
På kvelden var det festmiddag hvor vi fikk servert god lokal mat og drikke. Arrangøren hadde tydelig ønske om at folk skulle gå tidlig i seng, da det var slutt på alkoholserveringen kl. 23:00 i baren.
En tidlig kveld var nok fornuftig da siste dag bydde på spennende foredrag av Dr. Kimberly Molina fra Texas, USA, som snakket om statistikk og bruk av denne for å gjøre tolkninger i kriminalsaker. Hun presenterte også ulike skuddskader og snakket om tolkninger av skader og hvordan avstand, og gjenstander som kommer i veien for skuddretningen påvirker tolkningen. Det ble også presentert mulige feilkilder i tolkninger av skuddskader. Sist ut var Dr. Joachim Frost fra St Olavs Hospital, Trondheim, som presenterte status for arbeid med å få på plass tydeligere lovverk og tolkning omkring bruk av biologisk materiale fra sakkyndig arbeid i forskning og metodeutvikling i Norge. Det er fortsatt en uløst sak nasjonalt, selv fem år etter at arbeidet startet. Man fikk også høre om erfaringer fra de andre nordiske landene. Felles var at forskningsprosjekt måtte godkjennes enten via samtykke eller godkjenning av en form for forskningskomite. Flere av de nordiske landene hadde fått på plass regulering av biologisk materiale til metodeutvikling.
Konferansen ble avsluttet med invitasjon til Tromsø i juni 2024. Det vil da også være et samarbeidsmøte mellom Norsk rettsmedisinsk forening (NRF) og toksikologi (NAFT).
Etter det faglige programmet var over ble det arrangert en tur til Reykjanes Peninsula; et område med mye vulkansk aktivitet og varme kilder. Der ble det en stopp ved Kleifarvatn, som er største innsjøen i området, deretter Seltun med varme kilder, før vi fikk gå på ganske fersk lava fra utbruddet fra Fagradalsfjall i 2021. Turen ble avsluttet i den Blå Lagune med bad og deretter en bedre middag. Fornøyde deltakere vendte da trette hjem og gleder seg allerede til neste konferanse i Tromsø i 2024.
Tekst: Dordi Lea
Tirsdag den 26.04.22 arrangerte NRF seminar på Gaustad i Oslo med Tema: Spesialitet i rettsmedisin, samt problemstillinger ved dobbeltrollen sakkyndig og kliniker
Seminaret ble innledet med at leder i foreningen, Lars Uhlin-Hansen og leder for Kompetansesenter for sikkerhet-, fengsels- og rettspsykiatri, Kjersti Narud ønsket velkommen. Så overtok Christian Lycke Ellingsen, overlege i patologi og rettsmedisin ved Stavanger universitetssykehus, med en presentasjon hvor han gjennomgikk utviklingen av faget i Europa og Norge. En del sentrale begreper ble diskutert, bl. a. kompetanseområde, akkreditering og sertifisering. Nødvendigheten av god systemforankring ble understreket. Det ble så presentert en del tall for å estimere et mulig tjenestebehov i Norge knyttet til rettspatologi og klinisk rettsmedisin, for så å omregne dette til årsverk. Mulighet for oppdrag for forvaltningen ble også nevnt. For å få et bærekraftig fagmiljø mente han at det var behov for minst 30 spesialister i tillegg til LiS leger.
Så innlegg ved Petra Almqvist, spesialist i rettsmedisin, Sverige. Hun presenterte den svenske modellen, hvor Rettsmedisinalverket (RV) er en selvstendig enhet som ikke er organisert i helsevesenet. Alle oppdrag blir gjort etter forespørsel fra politi eller påtalemyndighet. Det ble også redegjort for utdanningen av rettsmedisinere. Mange av erklæringene blir skrevet av rettsmedisinere på grunnlag av journaler og foto fra kliniske leger eller leger ansatt av RV for å gjøre grunnlagsdokumentasjon.
Deretter innlegg ved Steen Holger Hansen, spesialist i rettsmedisin, Danmark, hvor deres modell ble presentert. Tjenesten er forankret ved Universitetene, og består av 3 institutter. Klinisk rettsmedisin har blitt en økende aktivitet, og mange undersøkelser gjøres sammen med sosialpediatere eller leger ved overgrepsmottak. Rettsmedisiner skriver så erklæringer og tar hånd om oppfølging og behandling. Danmark har i dag 35 spesialister.
Etter lunsj var tema fokus på dobbeltrollen som kliniker og sakkyndig innen klinisk rettsmedisin og rettspsykiatri, samt behov for systematisk kompetanse i klinisk rettsmedisin. Vi fikk først et innlegg fra Dina Midttun, overlege ved overgrepsmottaket i Oslo. Det ble vist til normerende dokumenter fra helsemyndighetene, hvor overgrepsmottakene skal yte diagnostikk og behandling, psykososial oppfølging og rettsmedisinske tjenester. Hele modellen bygger derfor på en dobbeltrolle, og det ble vist hvordan mottaket i Oslo håndterer dette.
Deretter innlegg av Arne Kristian Myhre, overlege i sosialpediatri ved St. Olavs hospital. Først ble utvikling av faget sosialpediatri gjennomgått, deretter ble erfaringer fra Trondheim drøftet med basis i tall fra kvalitetsregisteret de har. Problemer knyttet til habilitet ble løftet fram, bl.a. knyttet til oppfølging og behandling, samt håndtering av barnesamtalen og faren for å gå inn i bevisvurderingene.
Så innlegg ved Gunnar Johannessen, spesialist i psykiatri og leder av gruppe for rettspsykiatri i DRK. Mye tid ble brukt på å diskutere den private entreprise, som er svært vanlig i rettspsykiatrien. Neste innlegg var ved Tor Langbach, jurist, tidligere advokat, dommer og leder av Domstolsadministrasjonen. Viktigheten av klare roller ble trukket fram, og hvordan en formulerer grad av sansynlighet. Også den faglige basisen for konklusjonene ble drøftet, både i forhold til tannlegenes inntreden i Barnehusene, filleristingsproblematikken og DRK. Her var forskning og forskningsbasert kunnskap sentralt. Viktigheten av ikke å gå inn i bevisvurderingene ble diskutert og eksemplifisert, og troverdighetsvurderinger ble drøftet spesifikt.
Til slutt var det en generell diskusjon, før Lars Uhlin-Hansen avsluttet seminaret
Tekst: Arne Kristian Myhre
MSc Johanna Marie Lundesgaard Eidahl at Institute of Clinical Medicine will be defending the thesis “Postmortem evaluation of brain edema - Possible significance for the study of sudden unexplained death in infants and small children - A physical, radiological, immunohistochemical and genetic approach” for the degree of PhD (Philosophiae Doctor).
Time and place: Apr. 6, 2022 1:15 PM, Gamle festsal, Domus Academica, sentrum
Trial lecture on the given topic: “Genetics susceptibilities in SIDS”
Time and place: Apr. 6, 2022 10:15 AM, Gamle festsal, Domus Academica, sentrum
Tirsdag 26.APRIL 2022 kl 16:00-17:00 arrangerer Norsk rettsmedisinsk forening generalforsamling.
Du er velkommen til å delta digitalt eller ved fysisk tilstedeværelse
Festsalen, Velferdsbygget, Gaustad sykehus, Oslo
Kun for medlemmer
Inviterte deltagere på seminaret: Utøvere og brukere av rettsmedisinske tjenester
Arrangør: NRF i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Sør-Øst.
LINK FOR PÅMELDING FINNER DU HER. (OBS, denne linken kan være blokkert for PC’er ved OUS. Benytt annen PC eller mobil)
Deltakeravgift: Fysisk deltagelse med lunsj/kaffe: kr 275 (medlemmer)/kr325 (ikke-medlemmer). Digital deltagelse: kr 200 (medlemmer)/kr250 (ikke-medlemmer). Innbetales konto 1503.24.29057. Merk innbetaling med navn på deltager. Dersom du ønsker faktura må fakturaadresse oppgis ved påmelding.
Frist for påmelding og innbetaling: fredag 8. april
Årsmøte -seminar 2022
Seminaret avholdes i festsalen på Gaustad sykehus, Oslo, tirsdag 26. april kl. 10-16 (med påfølgende generalforsamling kl. 16-17). Det vil bli mulig å delta digitalt for de som ønsker det.
Seminaret vil ha et 2-delt tema:
1. Spesialitet i rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin); orientering om arbeidet, samt status i Danmark og Sverige.
2. Fokus på dobbeltrollen som kliniker og sakkyndig innen klinisk rettsmedisin og rettspsykiatri, samt behov for systematisk kompetanse i klinisk rettsmedisin.
Nærmere informasjon kommer i slutten av januar.
The Department of Forensic Medicine at the Faculty of Health, Aarhus University invites applications for two positions as either Tenure Track Assistant Professor or Associate Professor as per 1 March 2022 or as soon as possible thereafter.
Forensic medicine is a comprehensive research area and may be addressed in several ways, i.e. through pathology, traumatology, epidemiology, bio-imaging, psychology, paediatrics, general medicine or public health. Therefore, we invite researchers from the health science, natural science or social science area to apply for the position. We value an innovative and original research plan that contributes to the future development of forensic medicine.
Positions as Tenure Track Assistant Professor are fixed-term full-time positions with a view to permanent employment as Associate Professor. Positions as Associate Professor are permanent full-time positions.
NRF arrangerte fagseminar den 1.juni 2021. Tema for seminaret var «Kvalitetssikring av rettsmedisinsk virksomhet». For å imøtekomme gjeldene smittevern hensyn ble seminaret arrangert digitalt, men det var også tilrettelagt for fysisk oppmøte på Gaustad. Det var hyggelig å se at så mange kunne delta, og vi ser frem å se dere alle igjen til neste år.
Oppsummering av seminaret
Kvalitetssikring av rettsmedisinsk virksomhet.
Rammebetingelser for bruk av rettsmedisinske tjenester.
Sikring av kvalitet, rekruttering og tilgang på rettsmedisinsk kompetanse i hele landet Seniorrådgiver Cathrine H. Welle-Watne fra helsedirektoratet redegjorde for arbeidet med å kartlegge status for rettsmedisin og klinisk rettsmedisin i Norge. Utredningen ble oversendt HOD som har konkludert med at det skal opprettes en norsk spesialitet i faget rettsmedisin. Arbeidet med å beskrive innholdet i en slik spesialitet har ennå ikke startet, men dette vil starte i 2022.
Når det gjelder klinisk rettsmedisin var forskjellige modeller nevnt, bl.a. opprettelse av et såkalt kompetanseområde. Her var HODs respons at dette måtte vurderes i en større helhet. Direktoratet vil imidlertid foreslå midlertidige tiltak for å styrke feltet, både for leger og sykepleiere. Organiseringen av feltet vil bygge på de etablerte nasjonale og regionale strukturer i helsetjenesten.
Klinisk rettsmedisin. Hva er utfordringene og hvordan kan de håndteres?
Henriette Myhre Waitz, overlege, overgrepsmottaket ved Oslo legevakt, redegjorde for situasjonen sett fra et stort legevakt basert mottak. Vansker knyttet til kompetansebehov, kvalitet, rammer og ressurser ble trukket fram som utfordrende. Spesielt utfordrenedre var det å få forståelse på et overordnet nivå. Problemet knyttet til å være både klinikker og rettsmedisiner ble drøftet.
Cecilie Hagemann, overlege, overgrepsmottaket ved St. Olavs hospital, redegjorde for situasjonen sett fra et mottak forankret i spesialisthelsetjenesten. Problemene var ganske like, og forhold knyttet til ledelsen forståelse for feltet og ressursbehov ble trukket fram. Også her ble dualiteten klinikker – rettsmedisiner trukket fram som utfordrende.
Ole Henrik Augestad, kommuneoverlege og medisinsk ansvarlig for overgrepsmottaket i Vestfold, redegjorde for en desentralisert modell hvor spesialutdannede sykepleiere har en sentra rolle. Her ble det spesielt vektlagt at vold og overgrep utgjorde store helseutfordringer, og at kompetansen i førstelinja ofte er dårlig. Behovet for en spisskompetanse på universitetsnivå var viktig, men spesielt ble det savnet et mellomnivå av kompetente helsearbeidere.
Arne Kristian Myhre, overlege, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital
Arne Kristian Myhre, overlege, Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital og medlem av DRK. Redegjorde for klinisk rettsmedisin sett fra kontrollør perspektivet og fra feltet. Vi har mange saker «uten vesentlige mangler», men med kommentarer. De fleste av disse dersom fornærmede er > 16 år. En årsak kan være at klinisk rettsmedisin i dag er godt integrert i pediatri, men overgrepsmedisin for voksne ikke har samme forankring. Problemer knyttet til dualismen klinikker – rettsmedisiner ble også drøftet.
Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver, Barneombudet, redegjorde for hvordan barns rettigheter er implementert i norsk lovverk. Barnehusene ble spesielt drøftet, og det forhold at < 20% av får medisinsk undersøkelse. Det ble deretter fokusert på en økende gruppe ungdommer som tiltalt i straffesaker, og at mange av disse har betydelige psykiatriske problemer. Her ble spesielt barne- og ungdomsperspektivet i rettspsykiatrien trukket fram, og det ble etterlyst fagpersoner med BUP/barnepsykologisk kompetanse.
Kontroverser i retten, med fokus på Shaken Baby Syndrom. Her hadde vi innlegg fra
Tone Aase, statsadvokat, Riksadvokatembetet, Karl Heinrich Melle, leder, Den rettsmedisinske kommisjon, Steinar Backe, dommer, Oslo tingrett og Tor Langbach, jurist og forfatter.
Viktigheten av at samme faktum ligger til grunn, at rettens vurdering bygger på en totalvurdering av sakkyndighetsrapporten og andre forhold ble understreket. Også at kommunikasjonen mellom sakkyndige og retten er god ble trukket fram av flere, her ble mer presise konklusjonsgrader nevnt som viktig. DRKs rolle som «fagrevisor» ble understreket av flere. Her er det viktig å passe på at sakkyndige ikke ga seg inn i bevisvurderinger og holdt seg til egen kompetanse.
Forholdet knyttet til «mainstream» kunnskap og alternative kunnskapssyn ble drøftet.
Rettspsykiatri. De nye utilregnelighetsreglene. Her var det innlegg fra Katharina Rise, førstestatsadvokat, Riksadvokatembetet, Karl Heinrich Melle, leder, Den rettsmedisinske kommisjon og Kjersti Narud, nestleder, Gruppe for psykiatri, Den rettsmedisinske kommisjon.
Både lovgrunnlaget for og erfaringer med utilregnelighetsreglene ble gjennomgått. Sakkyndige skal nå bedrive diagnostikk og beskrive grad av svikt i virkelighetsforståelse og funksjon, så er det opp til retten å ta stilling til om lovens krav til utilregnelighet er oppfylt. DRK har utarbeidet veileder til mandat og erklæring, og erfaringer med disse ble også drøftet.
Torleiv Ole Rognum utnevnes til æresmedlem av Lars Uhlin-Hansen
Vi minner om medlemskontingent:
Kontingenten for 2021 er kr. 300.
Beløpet innbetales på kontonummer 1503 24 29057. Innbetalingen merkes med navn og «medlemskontingent 2021».
Betalingsfrist: 20.05.2021.
Vi kan dessverre ikke motta betaling via Vipps.
Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference.
LINK FOR PÅMELDING FINNER DU HER. (OBS, denne linken kan være blokkert for PC’er ved OUS. Benytt annen PC eller mobil)
Deltakeravgift: Fysisk deltagelse med lunsj/kaffe: kr 275 (medlemmer)/kr325 (ikke-medlemmer). Digital deltagelse: kr 200 (medlemmer)/kr250 (ikke-medlemmer). Innbetales konto 1503.24.29057. Merk innbetaling med navn på deltager. Dersom du ønsker faktura må fakturaadresse oppgis ved påmelding.
Frist for påmelding og innbetaling: 12/05/2021.
På bakgrunn av gjennomgangen av partnerdrapssaker, utvalgets egne erfaringer og andre kunnskapskilder, anbefaler utvalget 70 tiltak for å realisere potensialet som politiet og hjelpeapparatet har for å forebygge partnerdrap. En rekke av tiltakene handler om å sikre at politi og hjelpeapparat benytter eksisterende forebyggende virkemidler.
Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge, og at det nå settes stort og grundig søkelys på problematikken er betimelig og viktig. Partnerdrap har i perioden 1990 -2019 kostet 259 personer livet. Utvalget har grundig gjennomgått 19 av disse sakene med kvalitativ metode. Det kunne vært ønskelig med en gjennomgang også av flere saker og med andre metoder.
Norsk Rettsmedisinsk Forening har gjennomgått utredningen og slutter seg til forslagene. Vi har kun forslag til noen utdypninger som fremgår av det følgende:
Pkt. 16.7. Forskning
Det anbefales at det opprettes et tematisk program om vold i nære relasjoner i regi av Norges forskningsråd. Vi støtter denne anbefalingen. Imidlertid er det i enkelte forskningsmiljøer en erfaring vedrørende forskning på vold i nære relasjoner at temaet ofte faller utenfor det som defineres som helseforskning. Dette begrenser mulighetene til å søke om helseforskningsmidler og representerer et dilemma når det gjelder satsning på forskning på dette folkehelseproblemet. Vi mener også at man bør ha et langsiktig forskningsperspektiv hvor man skiller mellom grupper av voldsutøvere, samt at man også inkluderer forskning på effekt av behandling. Vi foreslår at særskilte midler settes av til forskning på den lille gruppen som utøver alvorlig, potensielt dødelig vold.
Pkt. 16.8 Kompetanseløft i hjelpeapparatet
Utvalgets utredning har avdekket mangelfull kunnskap og kompetanse i tjenestene når det gjelder avdekking, risikovurdering og håndtering i saker om alvorlig partnervold. I et folkehelseperspektiv innebærer en helseinnsats hjelp fra kommunale helsetjenester som fastlege, familievernkontor, og kommunal psykisk helsetjeneste. Det er imidlertid en forutsetning at tjenestene på dette nivået av helsehjelp har kunnskap om risikovurdering og hvilke intervensjoner som kan være virksomme overfor familier hvor vold forekommer. Vi støtter utvalgets anbefaling om at kunnskap om vold i nære relasjoner bør inngå som en del av alle utdanninger som møter voldsutsatte og voldsutøvere, eks. profesjonsstudiene i medisin og psykologi, sykepleie, vernepleie, politi, barnevernspedagogikk, og andre relevante utdanninger. Dette bør også inngå i kurs i videre- og etterutdanning for disse profesjonene. Vi ønsker å legge til at det spesifikt bør satses på å øke kunnskap om personer som utøver vold; karakteristika og risikofaktorer.
Pkt. 16.10 Nasjonal forebyggingsstrategi mot partnervold og partnerdrap
Utvalget anbefaler at det utarbeides en nasjonal forebyggingsstrategi for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap. Vi støtter denne anbefalingen, som også er i tråd med internasjonal forskning på tiltak ved alvorlig vold i nære relasjoner. I noen tilfeller vil det være nødvendig med spesialisert helsehjelp til personer som utøver vold i familien. Det er da en forutsetning at denne helsehjelpen er basert på vitenskapelig kunnskap om voldsutøvere, effektiv behandling og risikovurderinger. Personer som utøver alvorlig partnervold vil ofte ha behov for flere typer tjenester samtidig, som til sammen vil kunne redusere risikoen for gjentatt og potensielt dødelig partnervold. Eskalerende partnervold bør utløse tverretatlige, koordinerte tjenester. Det vises til erfaringene fra det tverretatlige konsultasjonsteamet for vold i nære relasjoner i Trøndelag politidistrikt (se SIFER.no: «Høyrisikoprosjektet»), og «Novemberprosjektet» i Oslo, som viser hvordan koordinerte tjenester fra flere etater (politi, spesialisthelsetjenester, kommunale tjenester) og faggrupper som arbeider sammen for å yte adekvat og mest mulig effektiv hjelp og å forebygge videre vold.
Pkt. 16.11. Økt kompetanse på reglene om informasjonsutveksling.
Her foreslår utvalget blant annet at alle relevante instanser gjennomfører etterutdanningskurs for sine ansatte i regelverket om taushetsplikt og informasjonsutveksling. Dette er et svært viktig punkt, dette var også et sentralt funn i Barnevoldsutvalgets rapport (NOU 2017/12, Svikt og svik). Økt kompetanse om eksisterende regelverk er viktig, men det kan tenkes at regelverket kan forbedres slik at legges bedre til rette for tverrfaglig informasjonsutveksling. Mange opplever fremdeles at sektorovergripende problemstillinger håndteres i hver sin sektor på alle nivå, fra kommunalt nivå opp til direktorater og departementer, med alt for liten grad av samordning. Barnevoldsutvalget foreslo at et departement (Barne- og familiedepartementet) skulle ta et overordnet ansvar for saker som omhandler familievold, dette er kanskje noe som kunne blitt videreført?
Pkt. 16.13. Plikt for kommunene til å etablere tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell.
For å heve kvaliteten i politiet og de andre instansenes samordnede arbeid med saker om vold i nære relasjoner, anbefaler utvalget at kommunene pålegges en plikt til å etablere en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell for vurdering og håndtering av slike saker. Dette er et svært viktig og konkret tiltak som vi er veldig enige i. En burde også vurdere om en slik samarbeidsmodell kunne utvikles på andre nivåer, f.eks. fylkes- eller regionale nivåer.
