Ny bok fra Tor Langbach med tittel «Om rettsmedisin og sakkyndighet - en innføring». Denne boka handler om rettsmedisineres arbeid for rettsvesenet. Den belyser grensesnittet mellom rettsmedisinsk sakkyndighet og juss, og møteplassene for de to typene virksomheter.
Regjeringen oppnevnte Partnerdrapsutvalget ved kongelig resolusjon 12. oktober 2018. Utvalget fikk i oppgave å gjennomgå saker om drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner, og å gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge slike drap i fremtiden. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 15. desember 2020.
DNA-monopolet endelig over:
https://www.itromso.no/meninger/leder/2020/12/14/DNA-monopolet-endelig-over-23164779.ece
Spekulativt fra redaktørhold om DNA-analyser:
https://www.itromso.no/meninger/2020/12/29/Spekulativt-fra-redaktørhold-om-DNA-analyser-23231355.ece
DNA-analyser i Tromsø:
https://www.itromso.no/meninger/2021/01/15/DNA-analyser-i-Troms%C3%B8-23325926.ece
ÅRSMØTE 2021
Årsmøtet i NRF vil i 2021 avholdes den 1. juni. Dersom smittesituasjonen tillater det, vil årsmøtet avholdes på Gaustad i Oslo, med digital deltagelse for de som ønsker det. Dersom smittevernreglene skjerpes inn, vil årsmøtet avholdes som et rent digitalt møte.
SEMINAR
Den 1. juni vil vi også avholde et heldags-seminar med tema knyttet til kvalitetssikring av rettsmedisinske tjenester. Representant fra Helsedirektoratet vil redegjøre for rapporten «Utredning av status og tiltak for å sikre kvalitet, rekruttering og tilgang på rettsmedisinsk kompetanse i Norge» som ble skrevet på oppdrag fra HOD. Deretter vil det bli innlegg med hovedfokus på klinisk rettsmedisin, hvor utfordringer og visjoner vil bli diskutert. Det vil også bli et separat tema om «shaken baby syndrom» hvor blant annet representanter fra Riksadvokaten og Den rettsmedisinske kommisjon vil delta. Seminaret vil avsluttes med rettspsykiatri og de nye tilregnelighetsreglene.
Dersom smittesituasjonen tillater det, vil seminaret, som årsmøtet, avholdes på Gaustad i Oslo, med digital deltagelse for de som ønsker det. Dersom smittevernreglene skjerpes inn, vil seminaret avholdes rent digitalt.
Avdeling for Rettsmedisin ved Aarhus Universitet søker etter en ny akademisk ansatt som en del av avdelingens forskningsteam innen klinisk rettsmedisin.
Søknadsfrist: 7. Desember 2020
Link til avdelingens hjemmeside: https://forensic.au.dk/en/
Link til Aarhus Universitet’s hjemmeside: https://international.au.dk/
Bjarte Frode Vik, Institutt for klinisk og molekylær medisin, har fått antatt avhandlingen ”Vulnerability and risk among victims and suspects in sexual assault and rape: A record-based study from a sexual assault center and a police district” til forsvar for graden ph.d. i Medisin og helsevitenskap ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.
Øyvind Holst ved SIFER Sør-Øst er jurist med erfaring fra påtalemyndighet og domstoler. Torsdag 29. oktober 2020 disputerer han for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Samfunnsvernets begrensninger – En kritisk analyse av lovverket for gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern».
Disputasen er åpen for alle interesserte og kan følges via Zoom. Mer informasjon finnes her.
Det er vedtatt nye regler om strafferettslig skyldevne, i kraft fra 1.oktober 2020. Reglene skal sørge for at straffansvar ikke gjøres gjeldende overfor den som mangler nødvendig modenhet, sjelelig sunnhet eller bevissthet. Formålet med lovendringene er bedre å kunne identifisere slike lovbrytere, å styrke samfunnsvernet og å heve kvaliteten på sakkyndigarbeidet.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utredet status og lagt frem tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til rettsmedisinsk kompetanse.
Et av tiltakene som Helsedirektoratet foreslår er å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger. Helsedirektoratet foreslår også å utrede etablering av et videreutdanningstilbud som omfatter rettsmedisinske oppgaver for sykepleiere og annet relevant personell.
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
De senere årene har helsemyndighetene fått flere henvendelser om behovet for en formell godkjenning av kompetanse i rettsmedisin for å sikre kvalitet på rettsmedisinsk sakkyndigarbeid og tilstrekkelig rekruttering til faget. Flere muligheter har vært foreslått, blant annet ny spesialitet for leger, etablering av kompetanseområde i rettsmedisin, sertifisering av rettsmedisinere og akkreditering av enheter som driver rettsmedisinske undersøkelser.
Mange har også uttrykt bekymring for rekrutteringen til fagområdet og for stor variasjon i kvaliteten på rettsmedisinsk arbeid. Konsekvensene kan bli store dersom rettsmedisinske undersøkelser og erklæringer ikke holder tilstrekkelig kvalitet til bruk i etterforskning og rettssaker knyttet til drap, vold og overgrep.
På grunn av Covid19 ble den planlagte konferansen, 21st Nordic Conference on Forensic Medicine (NCFM) and the 6th Annual Meeting of the Nordic Association of Forensic Toxicologists utsatt. Konferanse er flyttet til 16-18 november. Se link under for mer informasjon.
På grunn av Covid-19 situasjonen er møtet utsatt !
NRF
Norsk Rettsmedisinsk Forening
n.r.f.rettsmedisin@gmail.com – www.rettsmedisin.org
SEMINAR
KVALITETSSIKRING AV RETTSMEDISINSK VIRKSOMHET
Rammebetingelser for og bruk av rettsmedisinske tjenester
Torsdag 19. mars 2020 – Festsalen, Velferdsbygget Gaustad sykehus, Oslo
Arrangør av seminaret: Norsk Rettsmedisinsk Forening i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Sør-Øst.
Inviterte deltagere: Utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, herunder leger, psykologer, jurister, fagfolk i naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.
PROGRAM
09:00 REGISTRERING OG KAFFE
10:00 Betydningen av høy sakkyndig kompetanse i straffesaker v/Professor Ulf Stridbeck, UiO
10:30 Bruk og misbruk av partsoppnevnte sakkyndige
Overlege Arne Stray-Pedersen, OUS
Advokat Sidsel Katralen, Advokatfirmaet Elden DA
Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes, Trøndelag statsadvokatembeter
Tingrettsdommer Steinar Backe, Oslo tingrett
Professor Ulf Stridbeck, UiO
12:00 Paneldebatt v/innlederne ovenfor
12:30 LUNSJ
13:15 Kvalitetssikring av rettsmedisinske tjenester
Professor Kirsten Rasmussen: NERS, register over sakkyndige og rekvisisjonsordningen i rettspsykiatri
Førstestatsadvokatene Bjørn Kristian Soknes og Trude Sparre, Trøndelag og Oslo statsadvokatembeter:
De nye tilregnelighetsreglene – utfordringer og behov for samarbeid, faglig og praktisk
Overlege Trond Oskar Aamo, St.Olavs Hospital: Kvalitetssikring av rettstoksikologisk virksomhet
Førsteamanuensis Thomas Berg, UiT: Kvalitetssikring av rettsgenetisk virksomhet
Overlege Arne Kristian Myhre, St. Olavs Hospital: Utfordringer knyttet til klinisk rettsmedisin
Professor Lars Uhlin-Hansen, UiT: Utfordringer knyttet til rettspatologi
16:00 Avslutning av seminar
16:00 – 17:00 Generalforsamling i Norsk Rettsmedisinsk Forening
Seminaret er søkt godkjent av Den norske legeforening som 6 tellende kurstimer i valgfri del for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning for spesialitetene Patologi, Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Radiologi, Allmennmedisin, Samfunnsmedisin, Klinisk farmakologi, Medisinsk genetikk, Psykiatri, Barne- og ungdomspsykiatri, Nevrologi og Barnesykdommer.
Seminaret er søkt godkjent av Norsk psykologforening tellende som fritt spesialkurs/vedlikeholdskurs i spesialistutdanningen for psykologer.
LINK TIL PÅMELDING FINNER DU HER. (OBS, denne linken er blokkert for PC’er ved OUS. Benytt annen PC eller mobil)
Deltakeravgift: Medlemmer NRF: kr 500,-. Ikke-medlemmer kr 700,- Innbetales konto 1503.24.29057. Merk innbetaling med navn på deltager. Vi har ikke mulighet til å sende ut faktura, men på seminaret vil det bli utdelt kursbevis med kvittering for innbetalt deltakeravgift.
Frist for påmelding og innbetaling: 10/03/2020. Det vil ikke være mulig å melde seg på etter denne fristen.
Den 28. november arrangerte NRF et møte for norske rettspatologer på Gardermoen. Tema for møtet var rettsmedisinske obduksjonsrapporter med fokus på innhold og utforming. Rettspatologer fra Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø deltok på møtet. Flere foredragsholderne var invitert, kfr. kopi av programmet.
En rettsmedisinsk obduksjonsrapport skal ivareta flere hensyn og behov. Det er nødvendig at obduksjonsfunnene er så godt dokumentert at obduksjonsrapporten skal kunne vurderes av andre sakkyndige dersom det skulle være behov for en «Second opinion» eller at saken blir gjenopptatt mange år senere. Obduksjonsrapporten skal også inneholde nok informasjon til at DRK skal kunne utføre sin kontrollfunksjon. Først om fremst skal imidlertid obduksjonsrapporten skrives for oppdragsgiver, som nesten alltid vil være politiet. Det kan stilles spørsmål ved om dagens obduksjonsrapporter ivaretar alle disse hensyn/behov på en god nok måte. Tor Langbach, som tidligere har vært leder for Domstoladministrasjonen og som også har yrkeserfaring som blant annet advokat og dommer, hadde før møtet fått tilsendt en del anonymiserte obduksjonsrapporter til vurdering. Hans dom var klar: utformingen av dagens obduksjonsrapporter er langt fra optimal med hensyn til politiets og domstolenes behov. I etterkant av møtet har han laget et forslag til mal for en «ideell» obduksjonsrapport. Det var enighet blant deltagerne fra de norske rettspatologiske fagmiljøene at man i fellesskap skal lage en mal for en mer standardisert rettsmedisinsk obduksjonsrapport som kan brukes i hele landet. Langbachs forslag vil være et viktig innspill i dette arbeidet som vil foregå i regi av NRF.
Det foreligger i dag ikke noen klar hjemmel for at man kan bruke biologisk materiale, innhentet i forbindelse med rettsmedisinsk virksomhet, til metodeutvikling, kvalitetssikring eller forskning. Det har derfor i flere år hersket usikkerhet rundt hvilke muligheter de som utøver sakkyndig virksomhet har til å bruke slikt materiale utover utføringen av det enkelte sakkyndige oppdrag. På vegne av fagområdene rettspatologi, rettstoksikologi og rettsgenetikk har det ved Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS, nå blitt tatt et initiativ for å få på plass en hjemmel slik at biologisk materiale, innhentet i forbindelse med rettsmedisinsk virksomhet, kan brukes til metodeutvikling, kvalitetssikring eller forskning.
Den 21.11.19 ble det i Oslo avholdt et innledende møte hvor følgende deltok: Trond Aamo (St. Olavs hospital, rettstoksikologi), Joachim Frost (St. Olavs hospital, rettstoksikologi), Christian Lycke Ellingsen (Stavanger universitetssjukehus, rettspatologi), Lars Uhlin-Hansen (UNN/UiT, rettspatologi og rettsgenetikk), Per Hoff-Olsen (OUS, rettspatologi), Eirik Natås Hansen (OUS, rettsgenetikk), Lena Kristoffersen (OUS, rettstoksikologi rutine), Marit Kildal (OUS, Juridisk kontor) og Anne Christine Røthe (OUS, Juridisk kontor), Erlend Østby Vist (OUS, fra Personvernombud), Lillian Bøylestad (OUS, jurist RMF) og Vigdis Vindenes (OUS, RMF forskning).
I møtet presenterte deltakerne sine syn på saken og utfordringene knyttet til dagens regelverk ble diskutert. Det var enighet om at fagmiljøene støtter arbeidet og saken følges opp videre som et nasjonalt samarbeid.
NRF vedtok på styremøte den 26.11.19 å støtte initiativet som har blitt tatt i denne saken.
To av de norske deltagerne, fra venstre: Vidar Isaksen og Christian Lycke-Ellingsen
Generalforsamling i Dansk Selskab for Retsmedicin ble avholdt i Odense lørdag 2. november. I forkant av generalforsamlingen ble det som vanlig holdt et kurs som var åpent for alle interesserte. Kurset varte i 1,5 dag, med oppstart fredag morgen. Kurset startet med et vitenskapelig formøte med foredrag og posters. Selve kurset hadde overskriften «Ulykker og ulykkesanalyse» og hadde hovedfokus på den såkalte «Storebæltsulykken» sist vinter hvor to tog var involvert og 8 personer omkom. Det var ca. 100 deltagere på kurset, hvorav 11 påmeldte fra Norge.
Neste år vil generalforsamling og kurs avholdes i Århus 5.-7.november. Tema for kurset vil bli billeddiagnostikk.
Den 17. oktober 2019 falt dom i Høyesterett i sak om sovevoldtekt. I dommen fremkommer avklaringer på spørsmål om fjernavhør av sakkyndige og sakkyndigerklæring til den rettsmedisinske kommisjon. Høyesteretts oppsummerer dommen slik:
I sak om sovevoldtekt etter straffeloven § 292 bokstav a, jf. § 291 bokstav b, var det funnet meget få sædceller fra siktede dypt i fornærmedes skjede. Siktede gjorde gjeldende at sæden måtte ha kommet inn i skjeden ved fingring. Under telefonavhør for lagmannsretten uttalte to sakkyndige vitner seg dels om hvor lenge sædrester kan påvises i skjeden etter avlevering, dels om muligheten for at sæd kan forflytte seg inn i skjeden fra utsiden av en kvinnes kjønnsorgan. Siktede ble idømt fire års fengsel for sovevoldtekt.
Etter Høyesteretts syn forelå det ingen saksbehandlingsfeil etter straffeprosessloven § 109 a om at fjernavhør ikke bør finne sted hvis vitneforklaringen «kan være særlig viktig» eller hvor andre forhold «gjør det betenkelig». Etter omstendighetene førte det heller ikke til opphevelse at fjernavhøret var foretatt som telefonavhør uten bildeavhør.
Den ene sakkyndige hadde sendt en oppdatert skriftlig erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon lenge etter sin muntlige forklaring for lagmannsretten. Siden hennes forklaring ikke avvek fra eller på vesentlige punkter utfylte hennes tidligere skriftlige erklæring til kommisjonen, forelå det ingen saksbehandlingsfeil etter straffeprosessloven § 147 annet ledd.
Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) omhandler plikten til å sende inn erklæringer til Den rettsmedisinske kommisjon: § 147. Enhver som tjenestegjør som sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, skal straks sende den rettsmedisinske kommisjon avskrift av den skriftlige erklæring som han gir retten eller påtalemyndigheten. Dette gjelder ikke ved foreløpige erklæringer som nevnt i § 165 fjerde ledd.
Såfremt den sakkyndige under hovedforhandlingen gir uttalelser som avviker fra den skriftlige erklæring eller på vesentlige punkter utfyller den, skal han sende kommisjonen et referat av sin muntlige forklaring.
Kommisjonen skal gjennomgå de innkomne erklæringer og uttalelser. Finner den vesentlige mangler, skal den gjøre retten eller i tilfelle påtalemyndigheten oppmerksom på det.
Vårens tradisjonelle kurs på Soria Moria om barnedød ble avholdt for 26. gang og samlet 90 deltagere. Både helse- og påtalemyndighet var godt representert. Kurset ble åpnet av professor emeritus Torleiv Ole Rognum, som i alle år har vært primus motor.
Lege Alice Lund innledet med å snakke om betydningen av registrering og koding av dødsårsaker og dødsmåter. Det er viktig med fastlagte kriterier og ensartet diagnostikk og koding for å kunne overvåke utviklingen og kunne forske på slike dødsfall. Samsoving med små barn er anerkjent som en risikofaktor for krybbedød. En fersk studie av overlege Silje Osberg viser at en stor andel av småbarnsforeldrene vanligvis sover sammen med barna sine. Krybbedødsraten har sunket dramatisk. Kanskje er det bare røykere som utsetter barna sine for risiko ved samsoving? Det er et diskusjonstema hvilke råd som skal gis, noe man også kom tilbake til under den internasjonale delen av kurset.
Førstestatsadvokat Katharina Rise, Riksadvokaten
Stortinget bestemte i 2010 at alle foreldre som mister sine små barn (≤ 4 år) plutselig og uventet, skal få tilbud om besøk av den legen som har undersøkt barnet og en dødssteds-utreder med politifaglig bakgrunn. Riksadvokaten har innskjerpet en etterforskningsplikt for politiet ved plutselig uventet barnedød, noe som ble godt belyst av førstestatsadvokat Katharine Rise fra Riksadvokaten.
Denne plikten strekker seg helt til barnet er 18 år gammelt. Kripos skal i alle tilfeller av barnemishandling og plutselig uventet barnedød varsles og politioverbetjent Kåre Svang understreket hvor viktig det er at Riksadvokatens instrukser blir fulgt. Ingen sak skal henlegges før alle muligheter for avklaring av årsaks- og ansvarsforhold er utprøvd. Overlege Åshild Vege belyste rettsmedisinerens rolle ved barnedødsfall og det viktige samarbeidet med dødssteds-utreder under besøket hos foreldrene. Krisepsykolog Pål Kristensen fra Universitetet i Bergen snakket om dødsstedsundersøkelsenes betydning for familiene. Han poengterte særlig hvor viktig det er for foreldrene å få treffe den legen som har undersøkt barnet deres og få god, generell informasjon om årsaker til barnedød samt informasjon om funn ved obduksjonen.
En mini-workshop ledet av overlege Arne Stray-Pedersen tok opp samhandling ved plutselig uventet barnedød. Her var det engasjerte innlegg av både ambulanselege Terje Strand, politiadvokat Hilde Hermanrud Strand fra Oslo, seksjonsleder Janicke Svendsen Hagen fra Barnemottaket, fagsjef Trine Giving Kalstad fra Landsforeningen uventet barnedød og sosialpediater Torkild Aas. For politiet er det viktig å kunne komme til stedet før barnet blir flyttet, slik at viktig informasjon ikke går tapt. Kommunikasjon er her et nøkkelord, slik at det blir tatt hensyn både til politiets behov, eventuell behandling og ivaretakelse av familien.
Overlege Arne Kristian Myhre, St Olavs hospital, Trondheim
Barnemishandling- hva kan helsetjenesten om «red flags»?
Sesjonen etter lunsj ble innledet av overlege Arne Kristian Myhre fra St Olavs hospital, som fortalte om erfaringer fra Barnevoldsutvalgets arbeid.
Stipendiat Mary Jo Vollmer-Sandholm fulgte opp med et engasjert innlegg om såkalte røde flagg. Når må man tenke på barnemishandling? Kartlegging av hvordan sykehusene opptrer i forhold til barn med mistenkt påførte skader er en del av hennes doktorgradsarbeid. Overlege Arne Stray-Pedersen tok opp et tema som har blitt stadig mer kontroversielt: «filleristing» og hvorvidt dette kan medføre hodeskader.
Trenger vi en krisetelefon for slitne foreldre? Pensjonert helsesøster og ildsjel Solvei Ude slo et slag for etablering av en krisetelefon for utslitte foreldre som ikke orker mer barneskrik. Dersom disse kan få hjelp og avlastning i slike situasjoner, kan kanskje en del skader på barn avverges.
Etter kaffepausen var det duket for en ny mini-workshop som omhandlet undersøkelse og oppfølging ved alvorlig barnemishandling. Politioverbetjent Kåre Svang fra Kripos og overlege Victor Krohn, overlege Vibeke Gagnum og barneradiolog Lil-Sofie Ording Müller, alle fra Oslo Universitetssykehus hadde spennende innlegg. Overlegene ved sosialpediatrisk avdeling tar imot barn med skader og må beslutte om saken skal meldes til politiet. Barneradiologen har den krevende og viktige jobben å vurdere røntgenbilder av skadene og Svang får melding dersom politiet involveres.
Dagen ble avsluttet med et interessant foredrag vedrørende langtidsvirkning av barnemishandling – er skadene uopprettelige, ved barnepsykolog Magne Raundalen og professor emeritus Willy-Tore Mørch. Understimulering gir nedsatte kognitive ferdigheter – det kan ikke repareres. Erfaringer fra barnehjem i Romania viser dette. Følelsesmessige skader kan imidlertid avhjelpes.
Kurs i «Pediatric Forensic Medicine and Clinical Forensic Medicine”, 22. – 24. mai
Onsdag morgen startet den engelske delen av møtet med 54 deltagere fra inn- og utland. Professor Fern Hauck, University of Virginia, snakket om krybbedød utfra et globalt perspektiv. USA ligger høyt på SIDS statistikken, fem ganger hyppigere per 1000 levende enn Norge. Kan det ha noe med manglende nedkomstpermisjon å gjøre? Dødssteds-undersøkelser ved plutselig barnedød er et «must». Den norske modellen evalueres som god. Dagen var preget av mange gode innlegg og livlige diskusjoner. Engasjementet var stort. Meningene varierte fra generelt forbud mot samsoving til forbud for røykere.
Professor Jan Marino Ramirez, Seattle, USA
Hjerneforskning løser krybbedødgåten?
Robin Haynes, Harvard, Boston Children’s hospital snakket om biomarkører for krybbedød, mens Nino Ramirez fra Seattle Children’s Hospital ga oss et innblikk i hvordan en big-data tilnærming til sekvenseringsresultater kan bidra til å forstå plutselig uventet barnedød.
I tillegg presenterte flere forskere fra Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS sin forskning rundt genetisk predisposisjon, immunologisk sårbarhet og hjerneutvikling ved krybbedød.
Fredagens hovedtema var påførte hodeskader. Maninder Chawla, OUS, ga en omfattende oversikt over røntgenfunn ved påførte hodeskader, fulgt av innlegg som ga innsikt i hva som er normalt og hva som kan tyde på påført skade, særlig i hjernen, men også på resten av kroppen.
Et innlegg om subarachnoidalrommet ved Ellen Regine Olsrud og Bianca Therese Lund-Melcher vakte oppsikt. Kan vi forstå bedre hva som skjer inne i hodeskallen ved «filleristing» om vi vet hva som er et normalt stort rom under den bløte hjernehinne (subarachnoidalt) og hvor ofte såkalt godartet ytre vannhode forekommer? Er noen barn spesielt utsatt for å få blødning under den harde hjernehinne uten at de har vært utsatt for noe vesentlig traume? Her imøteser vi videre forskning.
Forsker og foreleser Helle Nesvold, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), NORCE fikk 18. juni Kongens Fortjenstmedalje for sitt banebrytende og langvarige engasjement for å skape et helhetlig helsetilbud for overgrepsutsatte.
Helle Nesvold har vært ansatt ved NKLM siden 1.1.2011, der hun har hatt en deltidsstilling som forsker. Hun er knyttet til faggruppe for overgrepsmottak. Hennes forskning, medisinske og rettsmedisinske kompetanse og lange kliniske erfaring med overgrepsutsatte har vært av stor betydning for utvikling av faggruppen. Hun vært en sentral foreleser og kursutvikler innen fagfeltet. Hun har også bidratt i viktige utredninger innen fagområdet på nasjonalt plan og representert NKLM i en rekke sammenhenger i forhold til fagutvikling og sentrale myndigheter.
Helle Nesvold var sentral i etableringen av Overgrepsmottaket i Oslo for 30 år siden. Overgrepsmottaket har siden vært Nesvolds hovedarbeidsområde, der hun har et brennende engasjement og fortsatt er ansatt. Hun har klart å stå i et belastende fagfelt gjennom en lang karriere. Hun har vært en pådriver for utvikling av et godt og helhetlig tilbud til pasientene som ivaretar overgrepsutsattes behov for medisinsk behandling, psykososial oppfølging og rettsmedisinske tjenester. Hun setter alltid pasienten i sentrum, men klarer også å holde fokus på ivaretakelse av ansatte og kolleger som fagperson og mentor.
I sitt kliniske arbeid som overlege ved Overgrepsmottaket ble Nesvold etter hvert opptatt av å få mer systematisk kunnskap om pasientene som henvendte seg til mottakene. I 2010 avla Nesvold sin doktorgrad «Health services for sexually assaulted. Complainants’ and judicial use of a self-referral centre; case-flow from assault to legal outcome». Hun er en av få forskere som har satt fokus på å få systematisk kunnskap om pasienter ved overgrepsmottak. Tekst: Grethe Johnsen ved NKLM
Den 25. april ble det arrangert fagseminar for medarbeidere ved avdeling for rettsmedisinske fag. Arrangementet inkluderte alle rettsmedisinske fagdisipliner ved Oslo universitets sykehus og hadde om lag 200 deltakere.
Seminaret ble åpnet av avdelingsleder Truls Simensen som ønsket velkommen til den første samlingen for hele avdelingen på nesten fem år. Siden da har vi 20 nye doktorgrader og 150 vitenskapelige publikasjoner. Han mente det var på høy tid med en liten markering av oss selv, ettersom forløperne Rettsmedisinsk Institutt ville fylt 80 år i fjor, Rettstoksikologiske fag har rundet 50-år og vårt nyeste tilskudd, Biologisk aldersvurdering, allerede er 5 år.
Sidsel Rogde og Bente Mevåg startet med et historisk blikk på rettspatologi/klinisk rettsmedisin, og rettsgenetikk i straffesaker, og minnes den tiden de ble omtalt som «Den kvinnelige legen» og «hun som faktisk er sivilingeniør»! De fortalte om Francis Harbitz, som var en viktig fagperson innen rettsmedisin i Norge, og en stor pådriver for opprettelse av det rettsmedisinske institutt. De fortalte videre om Georg Waaler, som var den første professoren ved Rettsmedisinsk institutt, og Jon Lundevall, som i nyere tid har betydd svært mye for norsk rettsmedisin, og har skrevet opphavet til læreboken i rettsmedisin slik vi kjenner den i dag.
Den historiske delen av seminaret fortsatte med Jørg Mørland som gav et historisk blikk på norsk rettstoksikologi. Han nevnte at Norge var det første land i verden med en fast promillegrense (0,5). Han fortalte at fagfeltet har hatt en stor utvikling gjennom sine 50 år, på grunn av et økende behov, flere rekvirenter, og flere type analyser. Han mente at blant annet eksplosiv økt bilbruk i samfunnet var noe av årsaken til dette. Han snakket også om rusmiddelbølger som cannabis fra 1960, benzodiazepiner, bruk av rus i og etter Vietnamkrigen, og økende festivalkultur. Han fortalte om Nesset-saken (dømt i 1983), Norges største giftdrapssak, der Arnfinn Nesset ble dømt for 23 drap ved bruk av curacit.
Neste foredragsholder var Håvard Arntzen, kriminaltekniker og forfatter av boken «En kriminalteknikers jakt på sannheten». Han snakket om samspill, det er jakten på sannheten som driver oss. Politiets jobb er å finne og sikre spor, tolke analyseresultatene, og «få de tause vitnene i tale». Han fortalte at boken handlet om Sportyper, obduksjon, «flekklaben» for DNA sporanalyser, den viktige tvilen og den farlige skråsikkerheten. Han informerte om Kriminalpolitiets spesialenhet, som har en bred samling av ulik spisskompetanse, og er en viktig del av distriktenes verktøykasse, og som yter bistand til hele Norge. På åsted er det «Hendene i lomma-taktikken», å bruke god tid på å få oversikt over åstedet. Han nevnte gisseldramaet på Torp som sin første alvorlige situasjon i Kripos.
Han snakket videre om Scandinavian Star, Sjøvegan-saken, Nokas, Operafjell-ulykken 1996, Åstad-ulykken 2001, Internasjonalt arbeid og bidrag i Thailand i 2004.
Han fortalte at det første teamet som ankom Thailand etter tsunamien skrev en melding; «Hvis det finnes et helvete er det slik det ser ut». Da er det ekstra godt å oppleve at samarbeid mellom faggrupper fungerer så bra.
Neste foredragsholder var Eva Ragde, kriminaltekniker ved Oslo politidistrikt. Hennes jobb er å bistå i det som handler om ren kriminalteknikk: Se på en situasjon/et sted/ gjenstand/person.
Hun mener at de viktigste spor er situasjonsspor, og at det er viktig å «snuse inn settingen». Avklare de ulike rollene i en setting, hvilke straffebud, gjerningsmann/menn, handlingsforløp. At det er viktig å kunne tenke bredt og spisset på en gang, og at det er helt avgjørende å ha mye erfaring. Man må også tørre å gå ut over suksesskriteriene, bevege seg utenfor komfortsonen og være litt kreativ.
Hvilke spor skal sikres? Hvilke type spor vil gjøre mest nytte for seg i den aktuelle saken? Hvilke spor kan overleve den eventuelle påvirkningen de har blitt utsatt for? Hun fortalte om Nokas-saken hvor gjerningspersonene forsøkte å slette spor ved å sette fyr på en bil. Det ble i denne saken utført et prosjekt: Biologisk materiale i bil, overtent i 7,5 min (gjennomsnittlig utrykningstid for brann- og redningsetaten), ulike slukkemetoder. De kunne bekrefte at DNA holdt seg likevel. Dette er også et eksempel på viktigheten av samarbeidet mellom rettsmedisin og politiet. Sitat: «Før vi hadde dere i rettsmedisin, hadde vi jo ingenting!» Det er viktig å bruke hverandre til kompetanseutvikling.
Drapssaker er ofte unike hver for seg, og det er derfor godt å ha med seg rettsmedisinere på åsted. Ofte er omgivelsene så spesielle at de gir avgjørende informasjon for både rettsmedisin og politi. Overdosedødsfall ofte ekstra vanskelig. Har personen satt overdosen selv, eller har noen andre gjort dette? Ligger det noe i omgivelsene som kan belyse dette?
Hun snakket om at selvdrap ofte er like utfordrende som drap. Viktig å kunne gi en begrunnet tilbakemelding til pårørende. Man er avhengig av et bredt fagmiljø for å kunne dokumentere hele forløpet og inkluderer ballistikk, logistikk, vitner, blodsprut analyser mm. Hun fortalte også om ID-saker, spesielle hendelser, terror og 22. juli og hvor viktig det er i slike tilfeller å kunne jobbe med mennesker man stoler på.
Den siste foredragsholder var klinisk psykolog Ida Kristensen fra OUS bedriftshelsetjeneste som snakket om Psykososialt arbeidsmiljø og kommunikasjon i arbeidslivet. Hun snakket om form og innhold i den mellommenneskelige kommunikasjon, hvor verbalt språk er det som sies og nonverbalt er mimikk, bevegelser, holdning. Ligger veldig mye makt i hvordan man bruker språket, og hvis det ikke er kongruens mellom disse er det veldig vanskelig for mottakeren å tolke.
Hun snakket om kommunikasjonsform og at det er stor forskjell på debatt og dialog. I en godt fungerende dialog er det en holdning om at man kan lære noe av den andre, mens en debatt er det mer overkjørende. Dette er det viktig å tenke på når man diskuterer slik at man finner en god balanse.
Avdelingsleder avsluttet seminaret med å takke alle og love at det ikke skal gå 4 år til neste gang vi alle er samlet igjen!
Takk til Johanna M. Lundesgaard Eidahl for fyldige notater og fine bilder
Tirsdag den 30. april ble det arrangert åpen høring i Stortinget om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, samfunnsvern og sakkyndighet). Norsk rettsmedisinsk forening var representert ved Bjørn Østberg, og styremedlem Kristen Rasmussen representerte NTNU/St Olavs hospital, Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri
Program:
13.30 - 13.35 ADVOKATFORENINGEN
Anders Brosveet, advokat
Martin Nielsen, rådgiver
13.35 - 13.40 RIKSADVOKATEMBETET
Tor-Aksel Busch, riksadvokat
13.40 - 13.50 Felles spørsmålsrunde
13.50 - 14.15 Felles høring
13.50 - 13.55 DET JURIDISKE FAKULTET, UNIVERSITETET I BERGEN
Linda Gröning , professor
13.55 - 14.00 UNIVERSITETET I OSLO, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT
Aslak Syse, professor emeritus
14.00 - 14.05 TIDL. SEKRETÆR I TILREGNELIGHETSUTVALGET
Anders Løvlie , førsteamanuensis
14.05 - 14.15 Felles spørsmålsrunde
14.15 - 14.20 Pause
14.20 - 14.45 Felles høring
14.20 - 14.25 RESSURSENHET V27, BETANIEN SYKEHUS, BETANIEN BUP BERGEN
Øystein Grov, overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri
14.25 - 14.30 ST. OLAVS HOSPITAL, AVDELING BRØSET
Karl Heinrik Melle, spesialist i psykiatri
14.30 - 14.35 NTNU/ST OLAVS HOSPITAL, KOMPETANSESENTERET FOR SIKKERHETS-, FENGSELS- OG RETTSPSYKIATRI
Kirsten Rasmussen, professor
14.35 - 14.45 Felles spørsmålsrunde
14.45 - 15.15 Felles høring
14.45 - 14.50 SENTRAL FAGENHET FOR TVUNGEN OMSORG
Svein Øverland, leder
14.50 - 14.55 NORSK RETTSMEDISINSK FORENING
Lars Uhlin-Hansen, leder, professor i rettsmedisin, UNN
Bjørn Østberg, nestleder, psykiater
14.55 - 15.00 KOMPETANSESENTER FOR SIKKERHETS, FENGSELS- OG RETTSPSYKIATRI, REGION NORD (SIFER NORD)
Erlend Bugge, psykiater/leder sifer nord
Georg Høyer, professor emeritus
15.00 - 15.05 INFORMASJONSSENTERET HIERONIMUS
Arve Kirkevik
15.05 - 15.15 Felles spørsmålsrunde
Den 20. mars arrangerte Norsk Rettsmedisinsk forening seminar med tema «Rettsmedisinsk sakkyndighet». Arrangementet ble avholdt i festsalen i velferdsbygget på Gaustad sykehus i samarbeid med kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri. De om lag 130 deltakere inkluderte representanter fra utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, og inkluderte leger, psykologer, jurister, fagfolk fra naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.
I forbindelse med 25 år markering av Norsk Rettsmedisinsk Forening innledet Harald Strand seminaret på vegne av riksadvokaten med et jubileumsforedrag med tittelen; «sakkyndighetens betydning for rettsstaten». Resten av formiddagen ble viet til tema: hvordan kan tvil knyttet til den sakkyndiges vurdering og konklusjoner formidles i retten uten å skape unødig tvil. Det var mange innlegg fra jurister og representanter fra domstolene som belyste utfordringene med både bruk og forståelse av rettsmedisin i retten.
Etter lunsj fortsatte seminaret med en faglige rettsmedisinske sesjonen. Innledere dekket flere emner innen rettsmedisinske fag og belyste både styrker og svakheter i de ulike fagdisiplinene.
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt hvor de ulike problemstillingene ble diskutert mer detaljerte.
