Whatever it is, the way you tell your story online can make all the difference.
LINK FOR PÅMELDING FINNER DU HER. (OBS, denne linken kan være blokkert for PC’er ved OUS. Benytt annen PC eller mobil)
Deltakeravgift: Fysisk deltagelse med lunsj/kaffe: kr 275 (medlemmer)/kr325 (ikke-medlemmer). Digital deltagelse: kr 200 (medlemmer)/kr250 (ikke-medlemmer). Innbetales konto 1503.24.29057. Merk innbetaling med navn på deltager. Dersom du ønsker faktura må fakturaadresse oppgis ved påmelding.
Frist for påmelding og innbetaling: 12/05/2021.
På bakgrunn av gjennomgangen av partnerdrapssaker, utvalgets egne erfaringer og andre kunnskapskilder, anbefaler utvalget 70 tiltak for å realisere potensialet som politiet og hjelpeapparatet har for å forebygge partnerdrap. En rekke av tiltakene handler om å sikre at politi og hjelpeapparat benytter eksisterende forebyggende virkemidler.
Partnerdrap utgjør en fjerdedel av alle drap i Norge, og at det nå settes stort og grundig søkelys på problematikken er betimelig og viktig. Partnerdrap har i perioden 1990 -2019 kostet 259 personer livet. Utvalget har grundig gjennomgått 19 av disse sakene med kvalitativ metode. Det kunne vært ønskelig med en gjennomgang også av flere saker og med andre metoder.
Norsk Rettsmedisinsk Forening har gjennomgått utredningen og slutter seg til forslagene. Vi har kun forslag til noen utdypninger som fremgår av det følgende:
Pkt. 16.7. Forskning
Det anbefales at det opprettes et tematisk program om vold i nære relasjoner i regi av Norges forskningsråd. Vi støtter denne anbefalingen. Imidlertid er det i enkelte forskningsmiljøer en erfaring vedrørende forskning på vold i nære relasjoner at temaet ofte faller utenfor det som defineres som helseforskning. Dette begrenser mulighetene til å søke om helseforskningsmidler og representerer et dilemma når det gjelder satsning på forskning på dette folkehelseproblemet. Vi mener også at man bør ha et langsiktig forskningsperspektiv hvor man skiller mellom grupper av voldsutøvere, samt at man også inkluderer forskning på effekt av behandling. Vi foreslår at særskilte midler settes av til forskning på den lille gruppen som utøver alvorlig, potensielt dødelig vold.
Pkt. 16.8 Kompetanseløft i hjelpeapparatet
Utvalgets utredning har avdekket mangelfull kunnskap og kompetanse i tjenestene når det gjelder avdekking, risikovurdering og håndtering i saker om alvorlig partnervold. I et folkehelseperspektiv innebærer en helseinnsats hjelp fra kommunale helsetjenester som fastlege, familievernkontor, og kommunal psykisk helsetjeneste. Det er imidlertid en forutsetning at tjenestene på dette nivået av helsehjelp har kunnskap om risikovurdering og hvilke intervensjoner som kan være virksomme overfor familier hvor vold forekommer. Vi støtter utvalgets anbefaling om at kunnskap om vold i nære relasjoner bør inngå som en del av alle utdanninger som møter voldsutsatte og voldsutøvere, eks. profesjonsstudiene i medisin og psykologi, sykepleie, vernepleie, politi, barnevernspedagogikk, og andre relevante utdanninger. Dette bør også inngå i kurs i videre- og etterutdanning for disse profesjonene. Vi ønsker å legge til at det spesifikt bør satses på å øke kunnskap om personer som utøver vold; karakteristika og risikofaktorer.
Pkt. 16.10 Nasjonal forebyggingsstrategi mot partnervold og partnerdrap
Utvalget anbefaler at det utarbeides en nasjonal forebyggingsstrategi for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap. Vi støtter denne anbefalingen, som også er i tråd med internasjonal forskning på tiltak ved alvorlig vold i nære relasjoner. I noen tilfeller vil det være nødvendig med spesialisert helsehjelp til personer som utøver vold i familien. Det er da en forutsetning at denne helsehjelpen er basert på vitenskapelig kunnskap om voldsutøvere, effektiv behandling og risikovurderinger. Personer som utøver alvorlig partnervold vil ofte ha behov for flere typer tjenester samtidig, som til sammen vil kunne redusere risikoen for gjentatt og potensielt dødelig partnervold. Eskalerende partnervold bør utløse tverretatlige, koordinerte tjenester. Det vises til erfaringene fra det tverretatlige konsultasjonsteamet for vold i nære relasjoner i Trøndelag politidistrikt (se SIFER.no: «Høyrisikoprosjektet»), og «Novemberprosjektet» i Oslo, som viser hvordan koordinerte tjenester fra flere etater (politi, spesialisthelsetjenester, kommunale tjenester) og faggrupper som arbeider sammen for å yte adekvat og mest mulig effektiv hjelp og å forebygge videre vold.
Pkt. 16.11. Økt kompetanse på reglene om informasjonsutveksling.
Her foreslår utvalget blant annet at alle relevante instanser gjennomfører etterutdanningskurs for sine ansatte i regelverket om taushetsplikt og informasjonsutveksling. Dette er et svært viktig punkt, dette var også et sentralt funn i Barnevoldsutvalgets rapport (NOU 2017/12, Svikt og svik). Økt kompetanse om eksisterende regelverk er viktig, men det kan tenkes at regelverket kan forbedres slik at legges bedre til rette for tverrfaglig informasjonsutveksling. Mange opplever fremdeles at sektorovergripende problemstillinger håndteres i hver sin sektor på alle nivå, fra kommunalt nivå opp til direktorater og departementer, med alt for liten grad av samordning. Barnevoldsutvalget foreslo at et departement (Barne- og familiedepartementet) skulle ta et overordnet ansvar for saker som omhandler familievold, dette er kanskje noe som kunne blitt videreført?
Pkt. 16.13. Plikt for kommunene til å etablere tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell.
For å heve kvaliteten i politiet og de andre instansenes samordnede arbeid med saker om vold i nære relasjoner, anbefaler utvalget at kommunene pålegges en plikt til å etablere en tverrfaglig og tverretatlig samarbeidsmodell for vurdering og håndtering av slike saker. Dette er et svært viktig og konkret tiltak som vi er veldig enige i. En burde også vurdere om en slik samarbeidsmodell kunne utvikles på andre nivåer, f.eks. fylkes- eller regionale nivåer.
DRK Planlegging av B-kurs 2020/2021 ble utsatt som følge av koronasituasjonen, men de håper det lar seg gjøre å gjennomføre i år.
Ny bok fra Tor Langbach med tittel «Om rettsmedisin og sakkyndighet - en innføring». Denne boka handler om rettsmedisineres arbeid for rettsvesenet. Den belyser grensesnittet mellom rettsmedisinsk sakkyndighet og juss, og møteplassene for de to typene virksomheter.
Regjeringen oppnevnte Partnerdrapsutvalget ved kongelig resolusjon 12. oktober 2018. Utvalget fikk i oppgave å gjennomgå saker om drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner, og å gi anbefalinger som kan bidra til å forebygge slike drap i fremtiden. Avgitt til Justis- og beredskapsdepartementet 15. desember 2020.
DNA-monopolet endelig over:
https://www.itromso.no/meninger/leder/2020/12/14/DNA-monopolet-endelig-over-23164779.ece
Spekulativt fra redaktørhold om DNA-analyser:
https://www.itromso.no/meninger/2020/12/29/Spekulativt-fra-redaktørhold-om-DNA-analyser-23231355.ece
DNA-analyser i Tromsø:
https://www.itromso.no/meninger/2021/01/15/DNA-analyser-i-Troms%C3%B8-23325926.ece
ÅRSMØTE 2021
Årsmøtet i NRF vil i 2021 avholdes den 1. juni. Dersom smittesituasjonen tillater det, vil årsmøtet avholdes på Gaustad i Oslo, med digital deltagelse for de som ønsker det. Dersom smittevernreglene skjerpes inn, vil årsmøtet avholdes som et rent digitalt møte.
SEMINAR
Den 1. juni vil vi også avholde et heldags-seminar med tema knyttet til kvalitetssikring av rettsmedisinske tjenester. Representant fra Helsedirektoratet vil redegjøre for rapporten «Utredning av status og tiltak for å sikre kvalitet, rekruttering og tilgang på rettsmedisinsk kompetanse i Norge» som ble skrevet på oppdrag fra HOD. Deretter vil det bli innlegg med hovedfokus på klinisk rettsmedisin, hvor utfordringer og visjoner vil bli diskutert. Det vil også bli et separat tema om «shaken baby syndrom» hvor blant annet representanter fra Riksadvokaten og Den rettsmedisinske kommisjon vil delta. Seminaret vil avsluttes med rettspsykiatri og de nye tilregnelighetsreglene.
Dersom smittesituasjonen tillater det, vil seminaret, som årsmøtet, avholdes på Gaustad i Oslo, med digital deltagelse for de som ønsker det. Dersom smittevernreglene skjerpes inn, vil seminaret avholdes rent digitalt.
Avdeling for Rettsmedisin ved Aarhus Universitet søker etter en ny akademisk ansatt som en del av avdelingens forskningsteam innen klinisk rettsmedisin.
Søknadsfrist: 7. Desember 2020
Link til avdelingens hjemmeside: https://forensic.au.dk/en/
Link til Aarhus Universitet’s hjemmeside: https://international.au.dk/
Bjarte Frode Vik, Institutt for klinisk og molekylær medisin, har fått antatt avhandlingen ”Vulnerability and risk among victims and suspects in sexual assault and rape: A record-based study from a sexual assault center and a police district” til forsvar for graden ph.d. i Medisin og helsevitenskap ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.
Øyvind Holst ved SIFER Sør-Øst er jurist med erfaring fra påtalemyndighet og domstoler. Torsdag 29. oktober 2020 disputerer han for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: «Samfunnsvernets begrensninger – En kritisk analyse av lovverket for gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern».
Disputasen er åpen for alle interesserte og kan følges via Zoom. Mer informasjon finnes her.
Det er vedtatt nye regler om strafferettslig skyldevne, i kraft fra 1.oktober 2020. Reglene skal sørge for at straffansvar ikke gjøres gjeldende overfor den som mangler nødvendig modenhet, sjelelig sunnhet eller bevissthet. Formålet med lovendringene er bedre å kunne identifisere slike lovbrytere, å styrke samfunnsvernet og å heve kvaliteten på sakkyndigarbeidet.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet utredet status og lagt frem tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang til rettsmedisinsk kompetanse.
Et av tiltakene som Helsedirektoratet foreslår er å opprette en spesialitet i rettsmedisin for leger. Helsedirektoratet foreslår også å utrede etablering av et videreutdanningstilbud som omfatter rettsmedisinske oppgaver for sykepleiere og annet relevant personell.
Foto: Jon Terje Hellgren Hansen
De senere årene har helsemyndighetene fått flere henvendelser om behovet for en formell godkjenning av kompetanse i rettsmedisin for å sikre kvalitet på rettsmedisinsk sakkyndigarbeid og tilstrekkelig rekruttering til faget. Flere muligheter har vært foreslått, blant annet ny spesialitet for leger, etablering av kompetanseområde i rettsmedisin, sertifisering av rettsmedisinere og akkreditering av enheter som driver rettsmedisinske undersøkelser.
Mange har også uttrykt bekymring for rekrutteringen til fagområdet og for stor variasjon i kvaliteten på rettsmedisinsk arbeid. Konsekvensene kan bli store dersom rettsmedisinske undersøkelser og erklæringer ikke holder tilstrekkelig kvalitet til bruk i etterforskning og rettssaker knyttet til drap, vold og overgrep.
På grunn av Covid19 ble den planlagte konferansen, 21st Nordic Conference on Forensic Medicine (NCFM) and the 6th Annual Meeting of the Nordic Association of Forensic Toxicologists utsatt. Konferanse er flyttet til 16-18 november. Se link under for mer informasjon.
På grunn av Covid-19 situasjonen er møtet utsatt !
NRF
Norsk Rettsmedisinsk Forening
n.r.f.rettsmedisin@gmail.com – www.rettsmedisin.org
SEMINAR
KVALITETSSIKRING AV RETTSMEDISINSK VIRKSOMHET
Rammebetingelser for og bruk av rettsmedisinske tjenester
Torsdag 19. mars 2020 – Festsalen, Velferdsbygget Gaustad sykehus, Oslo
Arrangør av seminaret: Norsk Rettsmedisinsk Forening i samarbeid med Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Sør-Øst.
Inviterte deltagere: Utøvere og brukere av rettsmedisinsk sakkyndighet, herunder leger, psykologer, jurister, fagfolk i naturvitenskapelige disipliner, politi og andre.
PROGRAM
09:00 REGISTRERING OG KAFFE
10:00 Betydningen av høy sakkyndig kompetanse i straffesaker v/Professor Ulf Stridbeck, UiO
10:30 Bruk og misbruk av partsoppnevnte sakkyndige
Overlege Arne Stray-Pedersen, OUS
Advokat Sidsel Katralen, Advokatfirmaet Elden DA
Førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes, Trøndelag statsadvokatembeter
Tingrettsdommer Steinar Backe, Oslo tingrett
Professor Ulf Stridbeck, UiO
12:00 Paneldebatt v/innlederne ovenfor
12:30 LUNSJ
13:15 Kvalitetssikring av rettsmedisinske tjenester
Professor Kirsten Rasmussen: NERS, register over sakkyndige og rekvisisjonsordningen i rettspsykiatri
Førstestatsadvokatene Bjørn Kristian Soknes og Trude Sparre, Trøndelag og Oslo statsadvokatembeter:
De nye tilregnelighetsreglene – utfordringer og behov for samarbeid, faglig og praktisk
Overlege Trond Oskar Aamo, St.Olavs Hospital: Kvalitetssikring av rettstoksikologisk virksomhet
Førsteamanuensis Thomas Berg, UiT: Kvalitetssikring av rettsgenetisk virksomhet
Overlege Arne Kristian Myhre, St. Olavs Hospital: Utfordringer knyttet til klinisk rettsmedisin
Professor Lars Uhlin-Hansen, UiT: Utfordringer knyttet til rettspatologi
16:00 Avslutning av seminar
16:00 – 17:00 Generalforsamling i Norsk Rettsmedisinsk Forening
Seminaret er søkt godkjent av Den norske legeforening som 6 tellende kurstimer i valgfri del for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning for spesialitetene Patologi, Fødselshjelp og kvinnesykdommer, Radiologi, Allmennmedisin, Samfunnsmedisin, Klinisk farmakologi, Medisinsk genetikk, Psykiatri, Barne- og ungdomspsykiatri, Nevrologi og Barnesykdommer.
Seminaret er søkt godkjent av Norsk psykologforening tellende som fritt spesialkurs/vedlikeholdskurs i spesialistutdanningen for psykologer.
LINK TIL PÅMELDING FINNER DU HER. (OBS, denne linken er blokkert for PC’er ved OUS. Benytt annen PC eller mobil)
Deltakeravgift: Medlemmer NRF: kr 500,-. Ikke-medlemmer kr 700,- Innbetales konto 1503.24.29057. Merk innbetaling med navn på deltager. Vi har ikke mulighet til å sende ut faktura, men på seminaret vil det bli utdelt kursbevis med kvittering for innbetalt deltakeravgift.
Frist for påmelding og innbetaling: 10/03/2020. Det vil ikke være mulig å melde seg på etter denne fristen.
Den 28. november arrangerte NRF et møte for norske rettspatologer på Gardermoen. Tema for møtet var rettsmedisinske obduksjonsrapporter med fokus på innhold og utforming. Rettspatologer fra Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø deltok på møtet. Flere foredragsholderne var invitert, kfr. kopi av programmet.
En rettsmedisinsk obduksjonsrapport skal ivareta flere hensyn og behov. Det er nødvendig at obduksjonsfunnene er så godt dokumentert at obduksjonsrapporten skal kunne vurderes av andre sakkyndige dersom det skulle være behov for en «Second opinion» eller at saken blir gjenopptatt mange år senere. Obduksjonsrapporten skal også inneholde nok informasjon til at DRK skal kunne utføre sin kontrollfunksjon. Først om fremst skal imidlertid obduksjonsrapporten skrives for oppdragsgiver, som nesten alltid vil være politiet. Det kan stilles spørsmål ved om dagens obduksjonsrapporter ivaretar alle disse hensyn/behov på en god nok måte. Tor Langbach, som tidligere har vært leder for Domstoladministrasjonen og som også har yrkeserfaring som blant annet advokat og dommer, hadde før møtet fått tilsendt en del anonymiserte obduksjonsrapporter til vurdering. Hans dom var klar: utformingen av dagens obduksjonsrapporter er langt fra optimal med hensyn til politiets og domstolenes behov. I etterkant av møtet har han laget et forslag til mal for en «ideell» obduksjonsrapport. Det var enighet blant deltagerne fra de norske rettspatologiske fagmiljøene at man i fellesskap skal lage en mal for en mer standardisert rettsmedisinsk obduksjonsrapport som kan brukes i hele landet. Langbachs forslag vil være et viktig innspill i dette arbeidet som vil foregå i regi av NRF.
Det foreligger i dag ikke noen klar hjemmel for at man kan bruke biologisk materiale, innhentet i forbindelse med rettsmedisinsk virksomhet, til metodeutvikling, kvalitetssikring eller forskning. Det har derfor i flere år hersket usikkerhet rundt hvilke muligheter de som utøver sakkyndig virksomhet har til å bruke slikt materiale utover utføringen av det enkelte sakkyndige oppdrag. På vegne av fagområdene rettspatologi, rettstoksikologi og rettsgenetikk har det ved Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS, nå blitt tatt et initiativ for å få på plass en hjemmel slik at biologisk materiale, innhentet i forbindelse med rettsmedisinsk virksomhet, kan brukes til metodeutvikling, kvalitetssikring eller forskning.
Den 21.11.19 ble det i Oslo avholdt et innledende møte hvor følgende deltok: Trond Aamo (St. Olavs hospital, rettstoksikologi), Joachim Frost (St. Olavs hospital, rettstoksikologi), Christian Lycke Ellingsen (Stavanger universitetssjukehus, rettspatologi), Lars Uhlin-Hansen (UNN/UiT, rettspatologi og rettsgenetikk), Per Hoff-Olsen (OUS, rettspatologi), Eirik Natås Hansen (OUS, rettsgenetikk), Lena Kristoffersen (OUS, rettstoksikologi rutine), Marit Kildal (OUS, Juridisk kontor) og Anne Christine Røthe (OUS, Juridisk kontor), Erlend Østby Vist (OUS, fra Personvernombud), Lillian Bøylestad (OUS, jurist RMF) og Vigdis Vindenes (OUS, RMF forskning).
I møtet presenterte deltakerne sine syn på saken og utfordringene knyttet til dagens regelverk ble diskutert. Det var enighet om at fagmiljøene støtter arbeidet og saken følges opp videre som et nasjonalt samarbeid.
NRF vedtok på styremøte den 26.11.19 å støtte initiativet som har blitt tatt i denne saken.
To av de norske deltagerne, fra venstre: Vidar Isaksen og Christian Lycke-Ellingsen
Generalforsamling i Dansk Selskab for Retsmedicin ble avholdt i Odense lørdag 2. november. I forkant av generalforsamlingen ble det som vanlig holdt et kurs som var åpent for alle interesserte. Kurset varte i 1,5 dag, med oppstart fredag morgen. Kurset startet med et vitenskapelig formøte med foredrag og posters. Selve kurset hadde overskriften «Ulykker og ulykkesanalyse» og hadde hovedfokus på den såkalte «Storebæltsulykken» sist vinter hvor to tog var involvert og 8 personer omkom. Det var ca. 100 deltagere på kurset, hvorav 11 påmeldte fra Norge.
Neste år vil generalforsamling og kurs avholdes i Århus 5.-7.november. Tema for kurset vil bli billeddiagnostikk.
Den 17. oktober 2019 falt dom i Høyesterett i sak om sovevoldtekt. I dommen fremkommer avklaringer på spørsmål om fjernavhør av sakkyndige og sakkyndigerklæring til den rettsmedisinske kommisjon. Høyesteretts oppsummerer dommen slik:
I sak om sovevoldtekt etter straffeloven § 292 bokstav a, jf. § 291 bokstav b, var det funnet meget få sædceller fra siktede dypt i fornærmedes skjede. Siktede gjorde gjeldende at sæden måtte ha kommet inn i skjeden ved fingring. Under telefonavhør for lagmannsretten uttalte to sakkyndige vitner seg dels om hvor lenge sædrester kan påvises i skjeden etter avlevering, dels om muligheten for at sæd kan forflytte seg inn i skjeden fra utsiden av en kvinnes kjønnsorgan. Siktede ble idømt fire års fengsel for sovevoldtekt.
Etter Høyesteretts syn forelå det ingen saksbehandlingsfeil etter straffeprosessloven § 109 a om at fjernavhør ikke bør finne sted hvis vitneforklaringen «kan være særlig viktig» eller hvor andre forhold «gjør det betenkelig». Etter omstendighetene førte det heller ikke til opphevelse at fjernavhøret var foretatt som telefonavhør uten bildeavhør.
Den ene sakkyndige hadde sendt en oppdatert skriftlig erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon lenge etter sin muntlige forklaring for lagmannsretten. Siden hennes forklaring ikke avvek fra eller på vesentlige punkter utfylte hennes tidligere skriftlige erklæring til kommisjonen, forelå det ingen saksbehandlingsfeil etter straffeprosessloven § 147 annet ledd.
Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) omhandler plikten til å sende inn erklæringer til Den rettsmedisinske kommisjon: § 147. Enhver som tjenestegjør som sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, skal straks sende den rettsmedisinske kommisjon avskrift av den skriftlige erklæring som han gir retten eller påtalemyndigheten. Dette gjelder ikke ved foreløpige erklæringer som nevnt i § 165 fjerde ledd.
Såfremt den sakkyndige under hovedforhandlingen gir uttalelser som avviker fra den skriftlige erklæring eller på vesentlige punkter utfyller den, skal han sende kommisjonen et referat av sin muntlige forklaring.
Kommisjonen skal gjennomgå de innkomne erklæringer og uttalelser. Finner den vesentlige mangler, skal den gjøre retten eller i tilfelle påtalemyndigheten oppmerksom på det.
Vårens tradisjonelle kurs på Soria Moria om barnedød ble avholdt for 26. gang og samlet 90 deltagere. Både helse- og påtalemyndighet var godt representert. Kurset ble åpnet av professor emeritus Torleiv Ole Rognum, som i alle år har vært primus motor.
Lege Alice Lund innledet med å snakke om betydningen av registrering og koding av dødsårsaker og dødsmåter. Det er viktig med fastlagte kriterier og ensartet diagnostikk og koding for å kunne overvåke utviklingen og kunne forske på slike dødsfall. Samsoving med små barn er anerkjent som en risikofaktor for krybbedød. En fersk studie av overlege Silje Osberg viser at en stor andel av småbarnsforeldrene vanligvis sover sammen med barna sine. Krybbedødsraten har sunket dramatisk. Kanskje er det bare røykere som utsetter barna sine for risiko ved samsoving? Det er et diskusjonstema hvilke råd som skal gis, noe man også kom tilbake til under den internasjonale delen av kurset.
Førstestatsadvokat Katharina Rise, Riksadvokaten
Stortinget bestemte i 2010 at alle foreldre som mister sine små barn (≤ 4 år) plutselig og uventet, skal få tilbud om besøk av den legen som har undersøkt barnet og en dødssteds-utreder med politifaglig bakgrunn. Riksadvokaten har innskjerpet en etterforskningsplikt for politiet ved plutselig uventet barnedød, noe som ble godt belyst av førstestatsadvokat Katharine Rise fra Riksadvokaten.
Denne plikten strekker seg helt til barnet er 18 år gammelt. Kripos skal i alle tilfeller av barnemishandling og plutselig uventet barnedød varsles og politioverbetjent Kåre Svang understreket hvor viktig det er at Riksadvokatens instrukser blir fulgt. Ingen sak skal henlegges før alle muligheter for avklaring av årsaks- og ansvarsforhold er utprøvd. Overlege Åshild Vege belyste rettsmedisinerens rolle ved barnedødsfall og det viktige samarbeidet med dødssteds-utreder under besøket hos foreldrene. Krisepsykolog Pål Kristensen fra Universitetet i Bergen snakket om dødsstedsundersøkelsenes betydning for familiene. Han poengterte særlig hvor viktig det er for foreldrene å få treffe den legen som har undersøkt barnet deres og få god, generell informasjon om årsaker til barnedød samt informasjon om funn ved obduksjonen.
En mini-workshop ledet av overlege Arne Stray-Pedersen tok opp samhandling ved plutselig uventet barnedød. Her var det engasjerte innlegg av både ambulanselege Terje Strand, politiadvokat Hilde Hermanrud Strand fra Oslo, seksjonsleder Janicke Svendsen Hagen fra Barnemottaket, fagsjef Trine Giving Kalstad fra Landsforeningen uventet barnedød og sosialpediater Torkild Aas. For politiet er det viktig å kunne komme til stedet før barnet blir flyttet, slik at viktig informasjon ikke går tapt. Kommunikasjon er her et nøkkelord, slik at det blir tatt hensyn både til politiets behov, eventuell behandling og ivaretakelse av familien.
Overlege Arne Kristian Myhre, St Olavs hospital, Trondheim
Barnemishandling- hva kan helsetjenesten om «red flags»?
Sesjonen etter lunsj ble innledet av overlege Arne Kristian Myhre fra St Olavs hospital, som fortalte om erfaringer fra Barnevoldsutvalgets arbeid.
Stipendiat Mary Jo Vollmer-Sandholm fulgte opp med et engasjert innlegg om såkalte røde flagg. Når må man tenke på barnemishandling? Kartlegging av hvordan sykehusene opptrer i forhold til barn med mistenkt påførte skader er en del av hennes doktorgradsarbeid. Overlege Arne Stray-Pedersen tok opp et tema som har blitt stadig mer kontroversielt: «filleristing» og hvorvidt dette kan medføre hodeskader.
Trenger vi en krisetelefon for slitne foreldre? Pensjonert helsesøster og ildsjel Solvei Ude slo et slag for etablering av en krisetelefon for utslitte foreldre som ikke orker mer barneskrik. Dersom disse kan få hjelp og avlastning i slike situasjoner, kan kanskje en del skader på barn avverges.
Etter kaffepausen var det duket for en ny mini-workshop som omhandlet undersøkelse og oppfølging ved alvorlig barnemishandling. Politioverbetjent Kåre Svang fra Kripos og overlege Victor Krohn, overlege Vibeke Gagnum og barneradiolog Lil-Sofie Ording Müller, alle fra Oslo Universitetssykehus hadde spennende innlegg. Overlegene ved sosialpediatrisk avdeling tar imot barn med skader og må beslutte om saken skal meldes til politiet. Barneradiologen har den krevende og viktige jobben å vurdere røntgenbilder av skadene og Svang får melding dersom politiet involveres.
Dagen ble avsluttet med et interessant foredrag vedrørende langtidsvirkning av barnemishandling – er skadene uopprettelige, ved barnepsykolog Magne Raundalen og professor emeritus Willy-Tore Mørch. Understimulering gir nedsatte kognitive ferdigheter – det kan ikke repareres. Erfaringer fra barnehjem i Romania viser dette. Følelsesmessige skader kan imidlertid avhjelpes.
Kurs i «Pediatric Forensic Medicine and Clinical Forensic Medicine”, 22. – 24. mai
Onsdag morgen startet den engelske delen av møtet med 54 deltagere fra inn- og utland. Professor Fern Hauck, University of Virginia, snakket om krybbedød utfra et globalt perspektiv. USA ligger høyt på SIDS statistikken, fem ganger hyppigere per 1000 levende enn Norge. Kan det ha noe med manglende nedkomstpermisjon å gjøre? Dødssteds-undersøkelser ved plutselig barnedød er et «must». Den norske modellen evalueres som god. Dagen var preget av mange gode innlegg og livlige diskusjoner. Engasjementet var stort. Meningene varierte fra generelt forbud mot samsoving til forbud for røykere.
Professor Jan Marino Ramirez, Seattle, USA
Hjerneforskning løser krybbedødgåten?
Robin Haynes, Harvard, Boston Children’s hospital snakket om biomarkører for krybbedød, mens Nino Ramirez fra Seattle Children’s Hospital ga oss et innblikk i hvordan en big-data tilnærming til sekvenseringsresultater kan bidra til å forstå plutselig uventet barnedød.
I tillegg presenterte flere forskere fra Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS sin forskning rundt genetisk predisposisjon, immunologisk sårbarhet og hjerneutvikling ved krybbedød.
Fredagens hovedtema var påførte hodeskader. Maninder Chawla, OUS, ga en omfattende oversikt over røntgenfunn ved påførte hodeskader, fulgt av innlegg som ga innsikt i hva som er normalt og hva som kan tyde på påført skade, særlig i hjernen, men også på resten av kroppen.
Et innlegg om subarachnoidalrommet ved Ellen Regine Olsrud og Bianca Therese Lund-Melcher vakte oppsikt. Kan vi forstå bedre hva som skjer inne i hodeskallen ved «filleristing» om vi vet hva som er et normalt stort rom under den bløte hjernehinne (subarachnoidalt) og hvor ofte såkalt godartet ytre vannhode forekommer? Er noen barn spesielt utsatt for å få blødning under den harde hjernehinne uten at de har vært utsatt for noe vesentlig traume? Her imøteser vi videre forskning.